Arne Johan Vetlesens tirsdagskronikk er, som alltid, god og poengtert: Økonomiske hensyn trumfer de økologiske. Naturverdiene trekker det korteste strået om økonomi og naturhensyn kommer i konflikt. Perspektivet er menneskesentrert: biotoper, truede dyrearter – eller truet natur skal ikke bevares for sin egen skyld. «Den eneste part som gis juridisk og moralsk status som verdi i seg selv er vi mennesker; naturen for sin del er midler, betegnet og behandlet som ressurser for våre formål.» Et slikt natursyn som ikke ser at naturen har sin egen berettigelse, undergraver naturens produksjonsevne og mangfold; slik grunnlovens §112, første ledd skal sikre.
Vetlesen skriver at «Truet natur forstås ikke som noe som har en egen berettigelse uavhengig av nytteverdien for oss.» Dette blir litt uklart formulert for meg. Natur må vel omfatte oss som mennesker, og en egen berettigelse for natur kan vanskelig skilles fra det menneskelige?
Kanskje kunne konflikten vært løst om vi (og jusen) nettopp forsto mennesket som natur, som art i naturen, integrert «del» av vi kaller «natur.» Ved å skille «natur» og «mennesker» legger vi til rette for overgrepene. Om vi tillater (også juridisk) at vår egen virksomhet og forståelse undergraver natursamspill, produksjonsevne, mangfold og bærekraft, setter vi oss sjøl på rødlista over truede arter.
Vi har svært omfattende kunnskapsgrunnlag for å hevde at det er i ferd med å skje. Grunnlaget følger av §112 annet ledd: Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunn-setninger.
Med enøyd blikk på menneskelig økonomisk vekst og produktivitet kan lovverket komme i konflikt med seg selv. Det er kanskje dette som prøves i retten nå.
Dersom landets øverste juridiske myndighet går inn for å tillate tiltak som ikke gjennomfører, men undergraver grunnsetningene, er det i seg selv interessant. Det forutsetter vel at mennesket ikke forstås som en del av naturen. Med et ødelagt natursamspill, stråene kuttet, forutsetter man at fremtidige generasjoner av vår art vil klare seg godt. Et kort strå, helt alene.
Publisert på Klassekampen debatt 12.11.20