Prisgitt?

Vi setter pris på hus, hage og høner øverst i Groruddalen. Vi har hatt hytte og hus her i snart 50år. Verdier skapt med lite bidrag fra arv og marked, men i samspill. Det vi setter pris på har lite med pris å gjøre. Uten gjeld eller planer om å selge, er prisen på hus og hage uinteressant. I liten grad er vi prisgitt markedsspill, banker eller hodeløse spekulasjoner og glade for det.    

Pensjonen er grei. Helsevesenet bistår med rimelig og god hjelp når slitne kropper må inn for service. Skatter og avgifter er betalt gjennom alle år som investering i muligheter for lys og varme, vann, helse, utdanning, transport og restitusjon. Nedbetalte fellesgoder og rimelig infrastruktur for folk flest; barnebarn og besteforeldre, for marked og næringsliv. Godene forvaltes av solide offentlige institusjoner og valgte politikere, så vel som av system for avtaler mellom partene i arbeidslivet. Et samfunnssystem som nesten er demokratisk!   

Vi lever godt, med stor frihet. Stort sett. Alle har vi vårt; strever i det små og snubler litt i egne eller andres bein. Det finnes blindsoner i systemet. Finner vi slike kan vi si fra; prøve å bruke hodet kritisk. Det er ikke lite bare det. I mange samfunn risiker man hodet ved slik bruk. 

Blindsoner kan man få om man utfører regnestykker riktig, men på smale forutsetninger: Hvis regnestykkene ikke tar høyde for viktige sammenhenger, men likevel tror at forhåndsutregnet fasit er den eneste gyldige. Som når fasit for nytt sjukehus i Oslo utelukker faglig fornuft, erfaringer så vel som folkevalgt motstand. Det kan være skummelt med kalkulasjoner som ikke gir rom for å forstå hodet som viktig for velfungerende kropper og samfunn. Enten det gjelder øyne/briller og tenner som dels holdes utafor helsebudsjetter eller kritisk, faglig fundert fornuft. 

Politikere og økonomer kan ha ført oss inn i blindsoner når felles infrastruktur og ressurs-grunnlag som helseforetak energi/strøm/vann osv. prisgis markedets smale logikk og hodebruk. De gjøres til varer og regnestykker for effektiv avkastning, omsetning og vekst – for noen. 

Når fellesgoder som strøm omsettes og prises som varer i internasjonale markeder, tvinges alle til å bruke hodet i spill og veddemål om utfallet på morgendagens priser. Du og jeg, vi alle blir prissatte varer ved «informasjon» og overvåking. Et slags pokerspill der kort er merket med cookies, apper og målere for alt vi gjør. Vi hektes på gambling prisgitt noen profesjonelle spillere som får bestemme regler, stokke, merke og fordele kortene. De håver inn hovedgevinstene sjøl, mens «folk flest» får enkelte stikk. Mange melder pass. Markedet må få virke uhindret – siteres en AP-minister, og låter som en Høyre-minister. Alle kan bli hodeløse om vi prisgis spekulasjon, markedskonkurranse og vekst som felles verdigrunnlag.  

Vi kan fort bli «rike» om hus og hage kastes inn i spillet. Og hva skulle vi så gjøre? Vi har ikke tenkt å kaste kortene, men be om omstokk; om gradvis endring av spillet ved neste valg. Helst utvikle et demokratisk verdigrunnlag, slik en amerikansk president en gang formulerte det:  «Av folket, ved folket og for folket,» snarere enn å bli prisgitt et spill «av de rike, ved de rike og for de rike.» Vi vil gjerne vedlikeholde det vi setter pris på uten å være prisgitt. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


8 × = seksten