Allmenning

Allmenning
«Jeg går rett på samma hva jeg støter på» gikk ei regle i skolegården på Grorud. Vi peila kurs og gikk på uansett hindre. Ferden endte stort sett i flirende sammenstøt og kaos, kanskje ei bule i panna. En slags testing av hvordan det kunne gå når en bare stakk ut kurs og mål uten hensyn til andre enn seg sjæl. Det var moro, men en leik som sjelden varte lenge før den brøyt sammen.

Vi kunne jo ikke ha det sånn hele tida. Da ville spillerom og resultat bli dårligere for alle. Om en bare tenkte på seg sjæl. En måtte ha fellsskapet for øyet. Det var et munnhell for slikt også, mynta på de som spelte ego på banen, eller som grabba til seg mest mulig av kaka, godene som skulle være til alle: «Først meg sjæl og så meg sjæl og så min neste hvis det er til fordel for meg sjæl.» En omvendt vri av den «gyldne regel» som vi hadde lært om i religionstimene.

Skolegården er, som skolen, for alle elevene. En liten allmenning til fri bruk, innafor regler. I lovsammenheng er allmenning knytta til felles bruksrett til store områder. For alle. Det er lurt å samarbeide, lite fornuftig å ødelegge for- eller snylte på andre for bare å tjene på det sjøl. Lurt med regler som omfatter alle. De store allmenningene er knytta til energi- og fiskeriressurser, utmark og skog. Vi har hatt gode regler for og erfaring med å forvalte allmenningene til felles beste her til lands.

Hvis det legges til rette for at alle og enhver skal konkurrere om å få mest mulig av begrensa felles ressurser til seg sjøl, bryter fort allmenningene sammen. Når de selges ut til privat kapital for egen fortjeneste. Allmenningens og fellesskapets tragedie.Reglene legges systematisk til rette nå, lokalt, nasjonalt og globalt for at alle, men helst de store globale selskapene, skal konkurrere fritt om å få mest sjæl. Uten at fellsskapet skal bry seg. Tidens fornuft er å selge, overføre de fellesressursene man kan til privat drift, om det nå er skole, fiskeressurser eller skog. Frimarkedets skolegård, lagt om til målretta marsj «rett på samma hva jeg støter på.» Leiken er visst i ferd med å bryte sammen, ressurs- og miljømessig, økonomisk. Det blir kanskje ikke så morsomt. For folk flest.

Trykket på baksida Klassekampen 15. januar 2015

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


7 + to =