Android

Mobitelefonen min var i ferd med å knele.  Umulig å lade, nektet å koble inn handsfree og radio, tok aller nådigst imot enkle SMS-er om bilder ikke fulgte med, og koblet ut samtaler etter få sekunder.  Jeg begynte å kikke meg om på markedet etter en ny hjelper.  (En teknisk dings som jeg altså uten videre omtaler nesten som menneskelig: ”som aller nådigst tok i mot og hjalp” slo det meg straks forrige setning var skrevet.)

Og i butikken var det ”menneskeliknende” innretninger som dominerte – navngitt fra gammelt gresk – ”android” –  som nettopp betyr ”menneske-lik.”  Jeg kikket på ulike telefoner, diskuterte pris, egne behov, anvendelsesområder og abonnementstilknytning med dyktig selger.  Skjønte at uansett abonnement eller maskintype og reklame, ville en ny koste rundt 4-5000 kr. første året. Skjønte også at dette var en liten datamaskin vel så mye som telefon. En maskin jeg kunne koble opp mot trådløst nettverk og surfe på nett med, sjekke og sende e-post gjennom , gjerne med bilder eller videosnutter tatt på samme maskin. Kult og litt spennende for pensjonisten, og kanskje er ikke fingrene stivere ennå enn at det går å manøvrere på den speilblanke berøringsflaten?  Kjøpte i dyre dommer, ”best-i-test” androiden.

De første famlende dagene antydet at det kanskje går. Selv om instruksjonsheftet som fulgte med er syltynt – og ingen praktisk hjelp. Her er det prøving og feiling som gjelder, og litt moro er jo det også – en stund.  Jeg sklir rundt blant et utall programmer som popper opp og ned, snurrer rundt og spør om de underligste ting. Noen av dem presenterer lange remser av tilnærmet uforståelige betingelser du må godta før du laster ned en eller annen ”app”, binder deg opp og trolig slipper taksameteret løs. Og som jeg så langt holder meg unna.  Men jeg har klart både å koble opp bredbåndet, surfe på nettet, laste ned musikk, sjekke og sende e-post inkludert bilde av årets ennå uspiste pepperkakehus.

 Jeg har prøvd å ringe med den også. Men det funket heller dårlig. Kanskje den funksjonen som er nærest det menneskelige: Maskinens evne til å muliggjøre direkte samtale med et annet menneske, avtale, trøste, preike og krangle der og da. Som over en god gammel telefon.  Det høres som vi snakker i et ekkokammer inne i en blikkboks og er til å bli sprø av.  Det blir nok forhandleren neste. Håper han er å få i tale…

1 tanke om “Android

  1. Ho ho ho. Nei, jeg har gått til innkjøp av en god gammeldags telefon. Vurderer i disse dager å si opp fasttelefonabbonementet, men nei, det blir rart. Som om en klipper en livstråd…

    Akk, dette trådløse, effektive, alltidtilstedeværende og muligånå – livet…

    Nei, jeg vil fortsatt ha muligheten til å kunne skru av mobilen, og være tilgjengelig for en prat med familien på den faste telefonen. Enn så lenge…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


tre × = 21