Bigotteri

 

 Det ligger ingen søtsmak av honning eller sukkertøy i denne overskriften. Eller kanskje. Bigotteri er når noen omgår sannheten, lokker med søte ord, eller blåser i basuner. For slik å gi inntrykk av å kjempe en felles sak, gi deg noe du ønsker.Tror du ønsker – eller frykter, få deg med på laget, jublende følge rekkene. Later som alle skal få det de vil, eller slippe det de frykter. Later som om tro og rettigheter forsvares. Dekker over en agenda for eksklusjon og utestenging, for å mele egne kaker. Skinnhellighet er et annet ord for bigotteri.

Det er et vanskelig ord å bruke synes bestefar. Fordi vi alle kan være litt skinnhellige innimellom. Late som om, juge- bare litt…, eller braute og bløffe for å dekke over usikkerhet. Eller kanskje for å oppnå en liten gevinst – unngå et tap, bli tatt med buksene nede.

Det har vært med store, vantro øyne og ører bestefar har fulgt amerikansk valgkamp – og de første dagene med ny president i verdens mektigste, (og kanskje farligste) land. Tidlig lekket det ut nyheter om at russerne hadde tuklet med amerikanske stemmer, at noen i alle fall hadde tuklet. Den nyvalgte presidenten «vet» at når han fikk nesten 3 mill. stemmer færre enn motkandidaten (men vant valgmannssytemet), så var de stemmene tuklet med.

Og ja: Data er «tuklet med.» Trumps kampanje kjøpte «tjenester» av et britisk selskap som skreddersyr datainformasjon fra «Big Data» til strategisk målrettede markedskampanjer. Selskapet heter Cambridge Analytica. Det driver lovlig markedsvirksomhet såvidt bestefar vet, i alle fall har de vært ganske åpne om forretningen sin.

De har tatt i bruk en modellering av et profesjonelt psykologisk diagnoseverktøy, en personlighetstest: «Big Five.» Det er i utgangspunktet et svært omfattende, nøye testet og standardisert spørreskjema. Bestefar kjenner faglig til det, har brukt det. Cambridge Analytica bruker en forenklet versjon – som de kobler til «Big Data» – som de kjøper og har tilgang til i stor stil.

Hva er «Big Data?» Det er alle de små elektroniske sporene vi legger etter oss. Hver gang vi søker opp noe på Google eller Facebook, trykker en «like,» drar bankkortet eller kan spores via telefonen osv.

Hva er den forenklede versjonen av personlighetstesten? Da må vi gå litt tilbake:

En polsk doktorgradsstudent i psykometri, Kosinski som studerte i Cambridge for snart ti år siden, lekte sammen med en medstudent, litt med å lage en «online» – app, «MyPersonality» – der de brukte noen av spørsmålene fra Big Five i et lite spørreskjema som han la ut på Facebook. Og plutselig oppdaget at det etterhvert var tusener- millioner som fylte ut skjemaet. De satt på opplysninger om folks personlighetsprofiler av hittil ukjent omfang. Det kunne kobles med Facebookprofiler. De begynte et omfattende forskningsarbeid som gikk over flere år – med å sammenlikne alle slags data de lovlig og åpent kunne samle. De utviklet stadig mer presise modeller og algoritmer.

Etterhvert kunne de ut fra mindre enn 300 «likes» meget presist forutsi folks personlighet, kjønn, tilbøyeligheter og preferanser, holdninger og kunnskaper. Hva de frykter, hva de liker, hvor de bor. Kanskje det var det da navnet Kosinski dukket opp at noen trodde russere var på ferde. Men han hadde trukket seg i god tid – da han skjønte hva modellen kunne brukes til. Har også den siste tida advart mot misbruk. Slik bruk som Cambridge Analytica gjør av arbeidet hans. (Han toer sine hender og sier at han bare har «funnet det opp» – som man sa om atombomben).

Sjefen for Cambridge Analytica hevder at «de ved hjelp av verktøyet har profilert personligheten til hver voksen person i USA – 220 millioner.» Du kan finne ut akkurat hvor jøder, muslimer, republikanere, latinamerikanere eller folk i ulike yrker og inntektsgrupper bor, trekk ved deres personlighet og atferdsmønstre og meninger

Det meste av det presidentkandidat Trump skrek ut i valgkampen (og siden) var dataforberedt gjennom analysene – hva de hadde sjekket folk «ville ha» eller «trodde.» En matematikk-analytiker fant at presidentkandidaten med sin opportunisme var et perfekt utgangspunkt for målrettet reklame. Analysene ble brukt for å skremme vekk Clinton-velgere. Eksempel: I Miami-distriktet «Little Haiti» sørget Trump-kampanjen for at nettopp de fikk «informasjon» om at Clinton-Foundation hadde feilet i oppfølging av Haiti etter jordskjelvet.

Hvor omfattende denne tuklinga har vært – vet vi jo ikke. Men vi vet noe mer:

Den største investoren i Cambridge Analytica er den amerikanske software-milliardæren og politisk reaksjonære Robert Mercer – med bl.a. bånd til Koch-brødrene. Disse som sponser bl.a. tenketanken Heartland institute som bl.a. sprer falsk klimainformasjon……        Et av styremedlemmene i Cambridge Analytica heter Steve Bannon. Hørt navnet i det siste? Han er tidligere leder av reaksjonære online-avisa Breitbart News.

Nå er han Trumps fremste strategiske rådgiver og har fått sete i det innerste sikkerhetspolitiske organet i USA. Har databakgrunn, jobbet i marinen – og for Goldman Sachs, en av verdens største investeringsbanker. Men har aldri vært politisk valgt eller holdt politisk ansvarlig.

En som nå har makt til å trekke i de fleste tråder, (og kanskje er presidenten bare en marionett når det kommer til stykket). Som sitter på enorme data- og manipuleringsmuligheter, medietilgang og tilgang til de største pengesekkene.

Vi bør ikke venne oss til ordet bigotteri. At det er greit.

 

P.S. Dette er et slags sammendrag av de to forrige lenkene med lange tekster som ble lagt ut på Skråblikksida mi – pluss litt til.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


syv × 7 =

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>