Den nokså nye underbuksa til bestefar var blitt slapp i strikken. Hadde mista form og elastisitet. Med alder og bruk svinner individuell evne til å rette opp stivhet og deformasjon, men vi strever nå på. Elastisitet som kjennetegn på noe fleksibelt, smidig og ivaretakende er utfordrende på mange plan, heime og ute.

Det er over et halvt sekel siden vi begynte å investere i hus og heim. Bøker, møbler, klær og husgeråd ble gjenbrukt. Kulturell kapital ble vevd inn i materielt grunnlag og og vedlikehold. Postbanken ga lån, boligbyggelaget OBOS reiste gode boliger tilgjengelig for ei normal årslønn. De institusjonelle rammene ivaretok, ga fleksible muligheter for mange.

Mye vi kjøpte og tok i bruk var produsert lokalt; seng, radio og piano. Fryseboksen var laget i Groruddalen der vi slo oss til og stadig bor. Den har rundet 50 år, ureparert. Matrosdressen bestefar fikk sydd av skredderen på Grorud ble brukt 17.mai av et barnebarn 65 år seinere. Like fin. Bestemor har lenge reparert klær av ymse slag, gitt dem lang levetid. Velbrukt og fornybart. Dårligere kvalitet på strikk og stoff gjør det vanskeligere nå. En venninne fra Bergen ga henne et oppspart brett med «barneelastikk» fra Trengereid fabrikker, kanskje 60 år gammel. Hennes øvede hender og hode konstaterte at dette var elastikk av god kvalitet! Fabrikken ble nedlagt i 1999, trolig slått ut av billig importvare.

Mange legemer er elastiske. Samfunnslegemets institusjoner må også være elastiske, men kunne holde på formen under trykk. De skal ivareta langsiktige felles rettigheter og muligheter for det individuelle strevet. Det synes å bli vanskeligere. Avtaleverk og rettsregler omtolket og gjøres elastiske for de store konsernene. De ivaretas, mens hverdagsstrikk strekkes til ulike bristepunkt for fotfolk og miljø. Varer produseres ikke for å vare eller kunne fornyes. Strikk, skjorter, frysere og biler, helse, energi, arbeidsplasser og folk strekkes for å kunne skrotes selges ut når garantitid er nådd, strikken røket, høyest profitt i konkurransen oppnådd for eierne. Nye varer, nytt eierskap og arbeidskraft skal settes raskere i omløp for mer effektiv vekst og avkastning for de få.

Børs og spekulasjon smøres ikke ved å reparere, vedlikeholde og ivareta allmenne rettigheter, miljø og spillerom for folk flest; for at liv skal kunne gå rundt. Internasjonal økonomi, avtaler og regler rigges ikke for slikt. Bestefar vil stemme på et parti som vil rigge om økonomien for mindre ulikhet, gi bedre mulighet for personlig og kollektiv evne til å ivareta miljø i smått og stort. Mens vi leiter etter ny økonomisk giv, kan vi øve oss litt hver for oss og sammen. På å gjenvinne ferdighet, glede og stolthet ved å gi gamle underbukser og skjorter, folk og samfunn fornybart og vakkert liv.

Trykket på baksida. Klassekampen 26.4.21