PISA er ikke bare et internasjonalt system for standardisering av kunnskapsforståelse- og konkurranse om resultatmål for effektiv omsetning i et globalt kunnskaps- og kompetansemarked. Det er også en mindre by i Toscana, der pensjonistene nylig startet en liten pilgrimsreise i renessansens kulturlandskap.

Når bestemor og bestefar er på reise, bestilles ofte hotell i nærheten av jernbanestasjonen dit de skal. Kort avstand for koffertfrakt med tidvis svikt i bein og rygg. Gjerne rimelig overnatting i enkle men greie hoteller som ligger i trange bakgater. Som kan være så smale at du nesten må gå sidelengs i dem. Men også praktiske knutepunkter og nærhet til videre utflukter med buss, trikk eller tog. Når man først har klart å finne fram.

Stasjonsområdene i byer rundt om i verden kan ha preg av et noe kaotisk og rufsete folkeliv fra undersida av de polerte markedssystemene. Med sterke innslag av medmennesker nedkjørt på dop, tiggere, gateselgere. Nesten som et slags møte mellom effektiv, steril modernitet og middelaldersk støyende, fargerikt og luktende folkeliv. Orienteringsevnen kan settes på prøve for nykommere og uinnvidde som klemmes ut av de regulerte transportsystemene til mylderet utafor.

PISA intet unntak. Pensjonistene kikket seg lett forvirra rundt der de gikk av shuttlebussen utafor stasjonen. Gata til bestilt hotell for liten til umiddelbart å la seg identifisere på medbragt kart. I hvilken retning skulle vi bevege oss? Bestemor, som er rimelig språkkyndig, grep fatt i to patruljerende politikonstabler (med pistol i beltet), viste dem navnet på hotellet som skulle være i nærheten. Om de kunne hjelpe? Den ene konstabelen trakk opp mobilen, koblet på google-maps, skrev inn hotellnavnet. Algoritmene i det internasjonale overvåkingssystemet identifiserte øyblikkelig både hotellet og oss. Han snurret litt på maskinen, konfererte med kollegaen, og pekte vennlig ut hvor vi skulle gå. Bestefar begynte å gå i retning som utpekt.

Bestemor aksepterer ikke uten videre autoriserte instruksjoner, og nølte. Hun hadde oppfattet et skjevt smil hos gateselgeren som hadde fulgt den lille passiaren. Spurte ham også. Han trakk lett på skuldrene og pekte i stikk motsatt retning av politiets instruks. Bare å runde første hjørne. Gateselgerens råd ble fulgt, og vi var trygt inne i hotellet på under ett minutt. Kompetanse og kunnskap kan innebære så mangt.

Publisert i Klassekampen 26.5.15