Gullblyanten

I halvannet år har vi ryddet hus og minner etter foreldregenerasjonen i de to familiene vi kommer fra. Det kan være mye som hoper seg opp gjennom samliv som startet i krigs- og nødstid. Som endte i relativ overflod 60 år seinere. Drømmer som ble virkeliggjort i bord og stoler, senger og skap. I bøker og bilder, finklær og hverdagsklær, musikkinstrumenter, bestikk og serviser, verktøy og redskap til matlaging og vedlikehold. Bruksting. For en generasjon som tok vare på. Ting som fortsatt varer. Men også elektrisk og elektronisk utstyr kjapt utdatert. Tilfeldig nips, tant og fjas.
Det kan være vondt å kaste minner. En prøvelse for oss som er i ferd med å bli eldste generasjon å rydde med nennsom, men likevel hård hånd.
Vi forsøker å sortere, fordele, gi bort. Søppelkasse, loppe- og bruktmarked. Spørre barnebarn og oldebarn. Noen som vil ha? En glede når oldebarna stuper i esker med gammelt tøy, tar med oldemors kåpe, bluse til ny bruk. Når gamle dobbeltsenger får nytt liv. Når et bord, gamle hyller, skap og bøker kommer til ny heder og verdighet. I eget kjøkkenvindu troner nå porselenshøna for søndagsegg. Som bestefar vokste opp med. Som oldemor vokste opp med.
Oldefars skrivebord var fullt av gamle papirer, bokser med blyanter, uttørka kulepenner og skeive binderser. Mye rusk og rask. Bestemor sorterer sånt også. Finner og spør: «Har du noe forhold til denne?» Gullblyanten! Som oldefar hadde i jakka. Som bestefar knapt har sett på 60 år. En slank, elegant skrublyant med ilegg for solid, tykt bly som tåler litt vekt bak nedtegninger. Ikke 0.5 mm som brekker for et godt ord i spinkle trykkblyanter for bruk og kast.
Blyanten har inskripsjon som bestefar ikke har sett før: «Fars minne.» Oldemors navn, oldefars navn. En mikroskopisk påtegning om «U.S.patent». En gave til bestefars morfar. Som han aldri traff. Fra morfars eldre bror, utvandret til USA for godt over hundre år siden i trange tider. Et formidlet spor tilbake til gamlelandet som minne. Kanskje tegn på virkeliggjort drøm. Som oldemor forteller at hennes far bar med stolthet i vesten når han skulle på møte i avholdslosjen hjemme i Haugesund.
Blyanten ligger tungt og godt i hånden, som et kjærtegn, glir lett over papiret. Bestefar vil reservere den for dagboksnotater på godt papir. Bidrag til fortsatt lek med minner og drømmer.

Trykket på baksida Klassekampen 14.01.2014

1 tanke om “Gullblyanten

  1. Se det, Jon Frode!Du er på Facebook du også!
    Takk for teksten til «Gullblyanten» !!! Jeg visste ikke at den allerede lå på nettet.
    Hva sier du til at jeg deler teksten med mine 39 Facebook-venner?
    Knut

Legg igjen en kommentar til KnutE. Sparre Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


åtte − = 3