Heldagsskole?

Den utmerkede avisa Klassekampen starter en nye serie der «heldagsskolen» er oppe til diskusjon. Formodentlig fordi dette er noe den «politiske venstresida» satser på. Det første innslaget i serien har et lengre intervju med en av dagens skoleguruer Thomas Nordahl. Han har gjennomgått forskning på «heldagsskolefeltet», men finner ikke forskningsmessig grunnlag for at heldagsskolen skulle være spesielt effektiv.

Såvidt bestefar forstår, skulle det dreie seg om effektivitet på tre felt: elevers læring, deres trivsel – samt utjevning av sosiale forskjeller. En virkning av heldagsskole er å flytte hjemmelekser inn i skolen. Guruen tror ikke det er bra å ta foreldrene ut av utdanningen på det viset. Samtidig tror han gjerne at flere lærere, skolemat, daglig fysisk aktivitet, leksefri og bedre skolehelsetjeneste innenfor en lengre skoledag kan være verd å gjennomføre for sin egen del. (Hva han enn måte mene med det, hvis han er gjengitt riktig: Skolemat for skolematens del, fysisk aktivitet for den fysiske aktivitetens egen del?) Men han tror ikke man må forvente at det kommer til å ha noen effekt på læring eller sosiale ulikheter. For ulikheter er det:

Nordahl slår fast at det finnes store ulikheter i skolen. Barn av foreldre med høy utdanning har store fordeler. Men at (noen i Norge) har trodd at hvis man bare får alle barn inn i samme ordningene, så vil ulikheten forsvinne av seg selv. Men så enkel er ikke verden.

Bestefar er enig i at verden ikke er så enkel, selv om han litt usikker på hvem som skulle ha trodd at ulikheter skulle forsvinne med felles ordninger. Han kan ikke huske å ha møtt verken politikere, lærere eller forskere som har trodd alle skulle bli like gjennom utdanning. Men han har møtt mange som som mener alle burde gis muligheter til å bidra i samfunnslivet ut fra egne forutsetninger.

Klassekampen har også funnet fram en internasjonal forsker, kanskje guru han også, David Mitchell. Han har gjennomgått internasjonal forskning om utjevning av forskjeller i skolen. Såvidt bestefar skjønner har han ikke hatt som oppdrag å se spesifikt på «heldagsskolefeltet» slik som Nordahl. Utgangspunktet har vel heller vært UNICEFs arbeid for hvordan barn skal kunne få like rettigheter og muligheter. Han nå funnet noen sammenhenger lell, og de er interessante.

Når det gjelder utjevning av forskjeller og prestasjoner, er det en ting forskere synes enige om iflg Mitchell: Klasse- og økonomisk status har stor effekt på barns prestasjoner på skolen. Det kan hjelpe om man unngår «ghetto-skoler» der barn med svak sosioøkonomisk bakgrunn samles. Det hjelper å ha dyktige lærere som har gode rammebetingelser. Gratis skolemat er også anbefalt.

Det skal bli spennende å se på fortsettelsen av serien. Bestefar har vært litt borti sånne diskusjoner før. På tidlig 70-tall leverte han underlagsmateriale for en komité som skulle se på foreldrerepresentasjon i skolen, «Samvirkekomitéen.» Fint å forsøke bedre samarbeidet mellom skole og foreldre.

Vi advarte samtidig litt mot at nye samarbeidsorganer fort ville bli enda et måte foreldre med høy utdanning ville kunne få innflytelse og fordeler, eller foreldre uten ville kunne få svekket sin. Slik det gjerne er med skolereformer. Alle skal ha rettigheter, og det er fint. Men da framhaldsskolen forsvant til fordel for den mer teoretiske ungdomsskolen, da yrkesutdanningene ble mer allmenteorisk, var det neppe til noen fordel for dem som ikke var født inn i eller vokst opp i bokhyller.

Etter å ha vært i utdanningsbransjen et helt liv tror bestefar helst at det viktigste bidraget til å gi unger like rettighet- og muligheter ligger utafor skolen. Det ligger i å sørge for at økonomiske forskjeller mellom folk ikke blir for store. At vi har gode mekanismer for omfordeling av verdiskapingen f-eks- gjennom progressiv skatt. Det ligger i gode arbeidvilkår- og arbeidstakerretter, avtaleverk mellom arbeidslivets parter. Det ligger i tilnærmet full sysselsetting. At vi har et arbeidsliv som har plass til nye generasjoner, gir dem muligheter – så ulike de enn er. Skolen skal hjelpe til at alle får mulighet til å gi sitt bidrag på en god måte.

Bestefar har diskutert «heldagsskolefeltet» før også, om ikke som noe spesielt «felt.» Både i forbindelse med ulike studier av arbeidsmiljø og skoleorganisering, og med lærere og lærerorganisasjoner.

Når begrepet «heldagsskolefeltet» settes i anførselstegn, er det fordi jeg tror dette feltet er nokså begrenset mht avgrenset forskning og sikker kunnskap. Kanskje dreier det seg mye om tilleggsperspektiver i annen forskning.

Da vi diskuterte det i urtida, var det helst knytta til organisering av skoledagen, av timetall og faginndeling. Bestefar fant i en studie at mange lærere savna muligheter for samarbeid med kolleger. At oppsplitta og standardisert timeplan og undervisning, fulle klasser særlig på ungdomstrinnet, kunne gjøre det vanskelig å følge opp elever etter egne forutsetninger – slik lærerne gjerne ville.

Det han fant den gang, ga grunn til å anbefale forhandlinger om lengre samlet arbeidsdag for lærerne. Men kanskje knytta til kortere «leseplikt.» Kanskje også lengre skoledag for elevene. Ikke som flere timer med mer standardisert undervisning og testforberedelser som skolen alltid har vært rikelig forsynt med. (Og virker det, i stadig økende grad, som del av et knallhardt internasjonalt politisk og forretningsmessig regime, der «læringsutbytte» og «effektivitet» knyttes tett til testferdigheter).

Vi tenkte helst en mulig lengre skoledag med varierte økter. En økt med øving i basisferdigheter som regning, norsk og engelsk. En økt med kulturelle og fysiske aktiviteter. Kulturskole i brei forstand. En økt med fordyping i tematiske og faglige prosjekter. Økt tidsramme burde gi mulighet for organisatorisk fleksibilitet, bedre individuell oppfølging, og også til å ta lokalsamfunnet i bruk.

Neida, vi hadde ikke egne studier på akkurat heldagsskolen. Men tenkte likevel litt rundt et liknende begrep – knytta til andre studier. Hadde ikke noen partipolitisk agenda for diskusjonen. Ikke tenkte vi rundt disse mulige øktene for å øke effektivitet eller testskårer heller. Det var ikke blitt mote enda. Men vi hadde skoleverkets breie oppdrag om å utvikle «gagns menneske i heim og samfunn» som grunnlag.

Slik vi tenkte rundt skoleorganisering og økter ville neppe lærerbehovet blitt mindre. Ingen effektivitetsgevinst eller penger å spare på kort sikt. Og slik skoleforskerne har forsket er det jo ingen sammenheng mellom skole/testresultater, størrelse på klasser – og dermed lærertetthet. (Det kan være en målefeil. Med standardisert undervisning mot testmåling blir antall elever pr.lærer nokså uinteressant. De kunne nesten i prinsippet erstattes med maskiner. Bestefar har ofte lurt på hvordan man klarer å «måle» sammenhenger mellom kjappe testresultater på skolen – undervisningsmåter og samfunnsutvikling, eller for den saks skyld, personlig utvikling. Livet og historien er jo både ganske langsomme, dels brå og uoversiktlige greier…)

Bestefar har lett litt rundt etter dette «heldagsskolefeltet» på nettet, og fant egentlig ikke så mye. Han fant en tvetydig dansk diskusjon fra rundt ti år tilbake, der begrepet ikke virket å framstå som noe den «politiske venstresida» hadde funnet på. Snarere var det visst dem som mente at dette var nok et «markedsliberalistisk» tiltak. Han fant en studie (fra 2003) fra Hong Kong Institute of Education om «Whole-day primary school» som var riktig positiv, og kunne se ut som en grundig studie. De pekte på større fleksibilitet, at ungene utviklet bedre all-round ferdigheter, (moralsk, intellektuelt, fysisk, sosialt og estetisk), at hjelp og læring elevene imellom ble fremmet, at de fikk bedre tilhørighet til skolen.

Han fant en stort tysk prosjekt «All-day schools.» Der også erfaringene virket å være positive, og skoleformen noe som brer seg. Individuell støtte og oppfølging ble sett som viktig. Også her var et siktepunkt å legge til rette for sport/fysisk aktivitet såvel som kulturelle aktiviteter. Man så gode muligheter til å knytte læringen i skolen bedre til skolens omgivelser. Man hadde visst verken unnlatt å se på «læringsresultat» og effektivitet – eller elevmedvirkning. Sånne studier finnes altså. Egentlig likner det litt på noe av det samme bestefar puslet med i urtiden.

Men det er jo enkle overskrifter og sammendrag bestefar har lest, så han vil slett ikke gå god for innholdet siden han ikke har tatt de tyske rapportene i nærmere øyesyn, ikke vurdert metode, teoretisk ramme, gjennomføring. Det har nok Nordahl gjort – og funnet dem for dårlige som forskningsgrunnlag?

En heldagsskole- kan nok være både en bra og en dårlig idé, alt etter hva slags betingelser og rammer den måtte bli satt inn i, hvordan den evt gjennomføres.

Om lærerorganisasjonene ikke får en tydelig rolle i drøfting av muligheter og evt gjennomføring, vil det ganske sikkert være en dårlig idé. Om man prøver seg på kjapp sentralt bestemt gjennomføring vil det ganske sikkert også være en dårlig idé.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


1 × syv =