Investering og verdier

For over 40 år sida fikk vi valp i rekkehuset øverst i Groruddalen. Uten at vi hadde hatt planer om hund, så blei det slik likevel. Fordi nesteldste jenta i 2 – års alder brått blei redd for alt som gikk på fire etter å ha blitt løpt ned av naboens dachs. Beste måten å kurere det på er få hund sjøl tenkte vi. Et uventa kull dvergpudler (dog med stamtavle) dukka opp hos noen venner, og tilbud om valp. Det virka. Redselen ble kurert med oppvekst i felles fordragelighet. God investering.

Valpekullet var blitt ukyndig håndtert av en veterinær ved fødsel. Han hadde sneia halene helt av. En kyndig hundeeier på besøk, koste med vår lille angstfordriver da han plutselig kom med et forskrekket utbrudd: «Men den er jo ikke noe verdt!» Og mente at den ikke kunne konkurrere på utstillinger. Uten hale. Dårlig investering i markedet. Men det var jo ikke derfor vi hadde tatt i mot det lille nøstet.

«Jeg er glad huset vårt ikke er verdt noe!» Sa bestemor for en tid tilbake – og fortsatte: «for vi har jo ikke tenkt å selge det!» Vi slo til på et generøst tilbud for rundt 40 år sida om å kjøpe en liten gammel hytte i skogkanten. Den hadde vi mye glede av. Etter rundt 10 år undersøkte vi muligheter for å bygge hus der. Det kunne vi. Fikk lån. Bank- og finansinstitusjonene ville låne oss dobbelt så mye som vi ba om. Syntes vi var tåpelige som ikke lånte, investerte mer.

Men lån er jo ikke noe man «får.» Det er noe man kjøper til svingende priser. Som finansfolk investerer og spekulerer i både lokalt og globalt. Vi var i begynnelsen av ei boligboble den gangen for snautt 30 år sida. Det visste vi ikke. Hva med finansfolka som pusha boliglån? Hadde vi fulgt deres råd, ville vi ikke hatt noen sjanse til å betjene det lånet de ville selge oss. Hadde kanskje måttet selge til banken for underpris. At finanseliten kan spekulere i og tjene penger på dårlige lån de sjøl har lagt til rette, har vi lært i det greske EU-dramaet de siste åra.

Huset ble både stort og godt nok. Bygd omtrent som vi ville, innafor rammene vi hadde valgt og kunne overskue. Vi investerte ikke i huset for å kunne sette det i spill i markedet. Vi investerte i å bo godt, litt i tilhørighet til Groruddalen der bestefar vokste opp. Vi fikk hus og hytte i ett, nok å pusle videre med så lenge vi har helse, krefter og lyst.

Kanskje fordi vi ikke lånte øre til finansinstitusjonene og deres verdier.

 

Trykket på baksida Klassekampen 30.7.15.

 

Kretsløpsøkonomi

Dagen ser bra ut så langt for bestefar. Sov lenge. Leste dagens tre morgenaviser langsomt over müslien og kaffen. Krysset av og streket under som jeg pleier. Krysset settes på aviser og artikler som ikke umiddelbart skal i papirsøpla for resirkulering. Men som skal legges til side for mulig sirkling, kanskje resirkulering i egen toppetasje, før eventuell utlegging via samtaler, sosiale media . Kanskje for lette krusninger i den mediale andedammen.

Det ble mange kryss denne morgenen. Les videre

Allmenning

Allmenning
«Jeg går rett på samma hva jeg støter på» gikk ei regle i skolegården på Grorud. Vi peila kurs og gikk på uansett hindre. Ferden endte stort sett i flirende sammenstøt og kaos, kanskje ei bule i panna. En slags testing av hvordan det kunne gå når en bare stakk ut kurs og mål uten hensyn til andre enn seg sjæl. Det var moro, men en leik som sjelden varte lenge før den brøyt sammen. Les videre

Det spørres

Det svirrer av spørreundersøkelser rundt oss. Avisene har store oppslag om meninger og trender, om beste barnehager og sjukehjem.Best i spørretest, brukerundersøkelser, kundetilfredshet. Er det informasjon og kunnskap om meninger og erfaringer som legges ut for diskusjon. Eller er det manipulering inn i kunde- og markedstenkning? Falsk informasjon og reklame?
Forleden ble bestefar bedt om å være med i en stor kulturundersøkelse. Lenke til skjema og elektronisk avkrysning av 50 spørsmål med ørten alternativer. De fleste knyttet til kultursmak og kulturbruk. Her kunne hukes av for hva bestefar liker å lese og lytte til. Sjangre og favoritter. Opplisting av forfattere, musikalske artister som DDE, Celine Dion, Odd Nordstoga, Anne-Sophie Mutter på en skala fra 1-6. Dessuten Arne Nordheim i kategorien «artister»? Kunstner og komponist, men ikke så ofte på artistscenen?
Det kan veksle på hva bestefar liker å lytte til eller lese. Det kommer an på tid- sted- og situasjon. Noen ganger kan ei Rythm and Blues- låt treffe et ømt punkt, men like gjerne en leken modulering fra Keith Jarrett, en inderlig salme ved en båre, Prøysens «Nøtteliten bor i toppen av et tre» framført av barnebarnet.
Kulturundersøkelsen endte med å liste opp poengsetting av TV-programmer samt en rekke designmerker og butikkjeder. Hvilke kjeder synes best, hvor liker du å handle?
Opplegget, liknet brått på flommen av de utallige «brukerundersøkelsene» som bestefar pleier å skygge unna. Oftest handler spørreskjemaene om omdømme- og markedsføringstiltak. Slike «undersøkelser» florerer ikke bare i forretningslivets markedsstrategier, eller Listhaugs konsulent- anbefalinger til kommunepolitikere for opinionsmanipulering. Etterhvert framstår de som standard for mål- og resultatstyring i hele offentlig sektor, i helse- og utdanningssystem. En ugrei blanding av fag, konsulentvirksomhet, politikk og butikk.
Gjennomsnittstall med to desimaler blåses opp for å rangere barnehager, skoler og sjukehjem selv om tallene saklig sett verken kan sammenliknes eller kobles til klare sammenhenger mellom årsak og virkning. Vi lures til å tro at tilsynelatende presise, enkle tall kan forstås som uttrykk for kvalitet i helse og utdanningsarbeid. Tallene framstår som udiskutabel varedeklarasjon, reklame og «kundeinformasjon:» Kjøp best barnehage, skole, fesitval, sjukehjem, politikk!
Som man roper i skogen får man svar. Vi svarer slik spørsmål og kategorier ber oss om. Under tynt dekke av informasjons- og kunnskapsinnhenting, læres vi samtidig opp til forventningen om at alt kan stykkes opp, prises, kjøpes og selges i markedet. For den som har råd. Som det het i barneregla: «Har du penger så kan du få, har du ingen så må du gå.»

Trykket på baksida Klassekampen, 10.3.14

Ny kvinnedag

8. mars 2014

Noe av det forunderlige med å bli eldre, er at alt går fortere rundt samtidig som alt går treigere og seinere. En av gutta i veterankorpset hilser alltid vennlig når vi går fra hverandre etter mandagsøvelsen: ”God helg!” For det blir veldig fort mandag igjen. Kvinnedagen, 8. mars kommer som jula mer plutselig på både kjerringer og gubber ettersom åra går.

Bestefar mimrer gjerne litt om hverdagslige små forsøk på arbeids- omsorgs- og karrieredeling fra yngre dager når Kvinnedagen dukker opp. Gamle likestillingsseire.
Denne gangen kan det visst være på sin plass å markere at sånne seire ikke er gitt. Et ganske solid lovverk ivaretar både kvinnens selvbestemte rett til å beslutte om liv de første 12 ukene av et svangerskap og retten til liv. Det skal tungtveiende grunner til svangerskapsbrytelse etter 12 uker. Veiledning skal sikres. At noen, som velger jobb i helsevesenet der slik veiledning er en del av jobben, skulle velge å se vekk fra et menneske som ber om, trenger hjelp – virker underlig. Å veie liv mot liv slik. Det å avbryte et svangerskap blir aldri noen enkel avgjørelse. Uansett, etter bestefars erfaring.

Blir gjerne å finne i toget i morgen. Egentlig like gjerne under en klimaparole. Klimautviklingen truer ufødt liv og tukling med skaperverket i den helt store skalaen.
I Grunnlovsåret, kan godt Lovens §110b om bærekraftig utvikling også sees i et likestillingsperspektiv.
Driverne, de som trekker i systemtrådene som bidrar til økonomiske pyramidespill, klimakollaps og undergraving av §110b er helst: Finansrytterne, investorene, de multinasjonale monopolistene, lobbyistene og avtalebyråkratene, krigsherrene- og profitørene, narkobaronene (og de mer alminnelige økonomene). Det dreier seg stort sett om nokså enkjønnede grupper. Når det kommer til penger går det for alvor på livet løs. Det står helst menn bak. Ganske få menn.
Når rettigheter knytta til endringer i avtaleverk, arbeidstidsordninger, arbeidsmiljø dreier det seg nesten alltid også om kvinnekamp. Nå også – med utdanning, helse og omsorg i front. Kvinneyrker.
Skjønner kvinner bedre enn menn at liv må ha forrang for finans og profitt om de er på kollisjonskurs? Bestefar er ikke helt sikker. Det er signaler i dagens politiske bilde som kan svekke inntrykket. At vi trenger ny økonomisk tenkning om liv skal være laga, er nokså åpenbart.
En tenkning som er basert på å ivareta og forvalte naturen vi er en avhengig del av, som er knytta til produktivt vedlikehold og omsorg. Som er knytta til fordeling av arbeid og verdiskaping, plikter og rettigheter – på måter som sikrer tilnærmet likeverdighet. Der alle er med. Vi er fortsatt ikke der. Mange grunner til å gå i tog. For å feire og forsvare det som er oppnådd. For å gratulere med dagen, for å komme videre, for gubbene også.

Når forvaltning blir business.

Før valget hadde bestefar tenkt å legge inn noen betraktninger om ulike tema: klima, helse, utdanning, økonomi, kanskje utenrikspolitikk og boligpolitikk. Begrunne valg – eller ikke valg.
Når jeg går igang med slike tekster – kommer nesten alltid økonomien krypende inn. Som tidens grunnleggende verdi og alle tings målestokk. Et langsomt regimeskifte synes å ha funnet sted.
Så jeg legger inn en tekst litt inspirert av en lang og unnvikende artikkel av helseministeren, fulgt opp av en kommentar nylig. Og med et sideblikk til Johan Nygaards lange historiefortelling 14.5. om hvordan vi tvinges til å «leke butikk med fellesskapets sosiale ansvar og historisk opparbeidede verdier.» Det er den historien jeg også vil se litt nærmere på.
Alle innleggene har stått i Klassekampen, snart eneste avis med alternative, utfyllende og omfattende artikler verd å lese.
Hvorfor skriver jeg det ikke som avisinnlegg? Kanskje litt fordi det er kommet så mange ting i retur fra ulike aviser. Andre er vektigere og bedre formulert. «Du skriver for langt» sier bestemor. Det stemmer nok. Men jeg skriver så langt jeg vil, så da får bloggen bli plassen for uttrykksbehov. Og lesning for de få som måtte finne fram og har tid og lyst til slikt. Altså:

Helseminister Jonas Gahr Støre har en stort oppslått artikkel om «Den norske sykehusmodellen» i Klassekampen 4.mai. Professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk svarer i et innlegg 8.mai at helseministerens tale er tilslørende. «Som en Odyssevs har Støre latt seg binde til «New Public Management» masta«, skriver Solbakk. Denne masta ingen politikere verken i AP, Høyre eller FrP vil vedkjenne seg. Ei mast som ble rigga opp ganske stillferdig som et Høyre-Ap prosjekt. Som ikke bare Støre, men resten av befolkningen er blitt bundet opp av uten høylytte diskusjoner. Fra begge leire stopper de fortsatt egne og våre ører med voks når NPM bringes på bane. Les videre

Virrevandring før valget

Valget nærmer seg. Trolig er det omtrent 20% av velgerne som ikke helt har bestemt seg for hva de vil stemme. Bestefar er nesten en av dem. Andelen hjemmesittere ved valget vil sikkert også ligge på rundt 20%, men bestefar tror ikke han blir en av dem. Mange av oss virrer litt rundt i det politiske landskapet, eller kanskje bare i deler av det. Les videre

Finansielt ran av naturressurser?

Bestefar skal i Tingretten i dag på tredje uka. Vi er kommet til prosedyrer fra aktor og forsvarer.
Retten skal forsøke å sortere framkommet dokumentasjon på best mulig måte. I overensstemmelse med lovverk, og helst alminnelig rettsfølelse. Vi starter ikke før 12, så denne morgenen ble det tid til kaffe, langsomme aviser – og kanskje denne bloggsnutten.
Kaffen satte seg i halsen da bestefar kom til den tredje avisen, og en tilsynelatende nøktern kronikk skrevet av marinbiolog Henning Rød i dagens Klassekamp. Les videre