Dirigenten klapper i hendene, svinger kroppen i en synkopeliknende rytme og roper ”un-deux/un-deux/un-deux-trois/un-deux/un-deux/un-deux-trois/un-deux/un-deux/un-deux-trois!” Vi forsøker å følge rytmen samtidig som vi fyller inn komplisert vekslende harmonier slik de er notert sammen med hebraiske ord som er helt uforståelige i utgangspunktet.
Vi har vært litt høye på korsang i sommer. Sang i høyden, i Hautes-Alpes, Frankrikes høyest beliggende by Briançon 1326 m over havet. Mot grensen til Italia. En befestet, men aldri beleiret by siden romertiden. Les videre →

Somrene på småbruket i Ølsvågen øverst i lia hos mors onkel og tante og hennes to vennlige branner av noen fettere sitter godt i minnet. På Bergsvåg levde de strevsomt og godt med dyr og folk. Mye av det de trengte til livsopphold ble dyrket i de bratte liene ned mot Vågen, ble hentet med not og line i fjorden. De saltet og syltet, kardet, spant og vevde. Redskap ble smidd og vedlikeholdt i eldhuset og på snekkerloftet. Les videre →

Morgenene med aviser og kaffe er daglig rutine og nytelse. Hverdag som søndag. Det får ta tiden det tar, noe som er et særlig pensjonistprivilegium.
Bestefar fikk låne med seg sin gamle bærbare jobb-PC til videre hjemmebruk da han sluttet. Også det et privilegium. Forleden sa den takk for seg. IT-avdelingen klarte å redde dyrebare filer over på en minnepinne. Så var det å kaste seg ut i datamarkedet for en ny maskin. Som nå er på plass etter dager med fomlete oppsetting for den ukyndige, men med god hjelp av bestemor. Les videre →

Forleden lørdag formiddag var Besteforeldrenes Klimaaksjon igjen på plass foran Stortinget med markering. Slik vi har vært en gang i måneden i et års tid. Godt voksne, kanskje noe sjenerte i litt for små røde bøttehatter. Vi var ikke sjenerte for kopien av brevet vi delte ut til mer eller mindre velvillige forbipasserende. Les videre →

I løpet av helga diskuterte vi også mulig utfall av regjeringsforhandlingene i heimen. Hvilke tips hadde vi? Bestefars formodninger gikk i retning av at Høyre og FrP ville danne regjering. Syntes det var mulig å lese ut fra ulike fellesbilder formidlet i media. Bestemor supplerte med at det nok i tillegg ville komme en felleserklæring om støtte fra KrF og Venstre. Begge fikk rett. Les videre →

Ukene har, som ofte, vært priviligert travle for pensjonisten. September går snart over i oktober og skikkelig høst. IPCC- rapporten er kommet. De sier det er alvor nå. Ingen tvil, ikke kanskje.
Vi kjenner fortsatt ikke utfallet av regjeringsforhandlingene. Kanskje spiller det ikke så stor rolle hva utfallet blir. Men kanskje. Vi får se hvilke saker de velger å ta på alvor. Som vil indikere retning. Les videre →

En overraskende reaksjon da jeg la et par stemmesedler i valgurna ble umiddelbart forsøkt skrevet ned og sendt som mulig baksidetekst til Klassekampen. To dager før valget. Den ble trykt i dag, 13.9. Og følger nedenfor.

Etter å ha sendt teksten, ble jeg sittende og fundere litt over denne utilbørlige sammenblandingen av OL og Stortingsvalg. Funderingene følger etter teksten trykket i Klassekampen, også de skrevet før valgresultatet var kjent. Bortsett fra denne innledningen – og avslutningen, som altså gjøres fredag 13. Les videre →

Ripsbuskene bak den gamle utedoen har ikke båret noe særlig bær på årevis. Hadde vel egentlig gitt dem opp, forsømt dem. De har helst stått der for trosten. Men så: Buskene står uventet tunge av fullmodne dyprøde bær som vil høstes når pensjonærene kommer hjem fra velgjørende vandring mellom hytter på Hardangervidda.
Bestefar plukker, tenker. Har litt urolige bein som synes å ville gå mer når de nå først var kommet så godt igang. Godt modne bein. Tenker på dikteren Vinje som skrev at «moge bær er utan ro.» Riktignok om tyttebær, ikke rips eller bein. Bestemor bruker sine modne bein denne kvelden til å gå natteravn på Melafestivalen. Ingen grunn til at modne folk skal holde beina i ro eller hendene i fanget om de kan stille opp.»Mogen mann det mest må gleda bort for folk å gjeva seg,» går sluttstrofen i Vinjes dikt.
Bestefar tar med seg et lite spann moden rips til oldemor på sykehjemmet. Det setter hun pris på. Men helst vil hun diskutere valget. Hun leser og følger med. Hva bør hun stemme på? Hun er forarget over politikerne som hun synes har lurt henne. Ikke fordi hun ikke har det greit på hjemmet. Men fordi politikerne nærmest i all hemmelighet har surret oss inn i EU – regler og EØS- direktiver som gjør alt til konkurranse om penger, vekst og privatisering. Vi sa jo nei til EU to ganger og så sniker de oss inn! Hun har oppdaget at faren er stor for at det nye Stortinget kan få svært mange EU- tilhengere. Hvordan kan hun best hindre det? Hvem skal hun stemme på da?
Bestefar antyder at hun må stemme på hvem hun vil. Hvis hun vil bremse ytterligere EU- tilpasning bør hun først og fremst holde seg unna Høyre og Arbeiderpartiet mener han. Tenker hun i andre retninger enn privatisering og egoisme, litt mer i tråd med Vinje og tyttebæret, er neppe FrP valget.
Det må visst bli rødgrønt. I Oslo kanskje helst SV. Eller Rødt. Som henger i tynne tråder. Men som det heter i innledninga til diktet: «Tytebæret uppå tuva veks utav ei liti von. Skogen med si grøne huva fostrar mang ein raudleitt son.» Og kanskje noen godt modne damer som heller ikke har slått seg helt til ro.

Trykket i Klassekampen,
Baksida 26.8.13