Tenk på et tall

Politikerne har tenkt på et tall og et fag. Tallet ble fire, faget matematikk. Tallet framkommet ved en test gjennomført på tilmålt tid. Et forsøksheat. Som nøkkel og krav for opptak til lærerutdanning. Komme til mellomheatet.

Bestefar har lærerutdanning. Ingen selvfølge det. Etter examen artium, som det het før, tenkte han søke lærerskolen. Men han kom ikke inn. Ikke på grunn av manglende mattekarakter. Men fordi han ikke var gammel nok. Samtidig ble jyplingen betraktet som gammel nok til å bli sluppet løs på unge mennesker som lærervikar! Han ble umiddelbart tilbudt årsvikariat som lærer. Uten noen testbar kvalifikasjon. Ikke en desimal. Bestefar jobbet som lærervikar i mange år.

Lærerutdanninga til bestefar (med alle formelle tester gjennomført) var del av et forsøk. Der folk med litt omfattende ukvalifisert lærererfaring og kanskje annen utdanning slapp til. Dette var litt etter oppsett av artiumskarakterer blei endra. Man tenkte nytt om tall. Gamle Ng-ener og t-er og M-er med tilhørende vekting blei regna om til nytt system.

I løpet av året bestefar tok lærerutdanning, fikk han nyss om at det var gjort feil ved opptaket av lærerstudenter i de ordinære parallellklassene. Det var en gruppe som hadde fått feilregna de gamle artiumskarakterene. De hadde verken 3 eller 4 og skulle slett ikke ha kommet inn på studiet. Noen var litt eldre enn de andre, hadde som bestefar erfaring som vikarlærere. Dette hadde skjedd året før. Ikke noe vits i å gjøre noe med nå fant skolen ut. Ikke noe å bråke med, men la dem fullføre.

Bestefar hadde jo i forkant lurt litt på hvordan myndigheter og lærerutdanning sorterte egnethet. Han gjorde en uformell intervjurunde med skolens lærere – de som hadde oppdaget at en gruppe studenter slett ikke skulle gått der. Spørsmål: Skilte disse studentene seg på noen måte ut fra de som var kommet inn på vanlig vis?

Svaret var nesten entydig: Nei! Ikke på noe område, verken på prøver eller i praksis skilte disse studentene seg ut. Var like dyktige som andre. Minst. Det var en av høyskolelærerne som mente denne gruppa kanskje var litt dyktigere i praksis. For de hadde undervist før.

Politikerne tenker på et tall. De må tro at kunnskap og læringsarbeid kan omsettes og omregnes til 3 eller 4. Hvorfor ikke 3,1 eller 3, 141592. For den som har litt bedre snitt er vel bedre egna? Til å vinne, komme på pallen? De kan ikke være riktig kloke.

Publisert på baksida Klassekampen

18.8.16

Heldagsskole?

Den utmerkede avisa Klassekampen starter en nye serie der «heldagsskolen» er oppe til diskusjon. Formodentlig fordi dette er noe den «politiske venstresida» satser på. Det første innslaget i serien har et lengre intervju med en av dagens skoleguruer Thomas Nordahl. Han har gjennomgått forskning på «heldagsskolefeltet», men finner ikke forskningsmessig grunnlag for at heldagsskolen skulle være spesielt effektiv. Les videre

Lærerstreiken. Et nødvendig opprør?

Vi runder september. Skoleferien er for lengst over. For noen er ikke skoleåret kommet i gang. Lærere er i streik. Streiken handler nok om mer enn antall bundne timer på skolen. Helst er bildet mer komplisert.
Som en skolehverdag må være det: Daglig ansvar for at hundrevis av unger med høyst varierende (stadig vekslende) forutsetninger skal kunne lære, forholde seg til hverandre. Les videre

Fri dressur

Da bestefar skrev på en tekst om hvordan oppdatering av ”venner” på ”sosiale medier” løp løpsk for ham forleden, lette han etter et passende ord noe som knyttet sammen det å ”løpe løpsk” med stram standardisering og krav om forutsigbarhet. Uttrykket ”fri dressur” dukket opp, men ble foreløpig lagt til side. Jeg hadde ikke riktig begrep om hva det sto for og Sylfest Lomheim var ikke umiddelbart tilgjengelig.
Så dukket uttrykket opp i minnet igjen, og jeg søkte på nett, i Riksmålsordboka uten å komme raskt i havn. Men Rytterforbundet ga en fin forklaring: Les videre

Politikk, media og testhysteri

PISA- og teststormene med rangeringer mellom skoler og land ebber nok ut også denne gangen. Før de kommer igjen. Som for klimaendringene dreier det seg nok ikke om vær i og for seg, men om systemer og politikk som endrer klima og dermed vær.
Denne gangen hadde jeg tenkt å holde meg unna. En liten feide mellom professor Svein Sjøberg og CIVITA-politiker Kristin Clemet i Aftenposten, gjorde at jeg likevel la ut et forsøk. Som Aftenposten ikke ville ha. Det falt nok mellom «debatt-» og «kronikkstolene.» I litt bearbeidet form får jeg legge det ut på bloggen i stedet. Så har jeg i alle fall prøvd. Les videre

Brukerundersøkelse. Hva er poenget?

Lokalavisen hadde en strålende overskrift forleden om at vår bydel hadde byens beste barnehage.
Den hadde fått høyest skåre, flest poeng på en brukerundersøkelse. Det er sikkert en bra barnehage. Hvor mye bedre den måtte være enn andre sier skårene, som med rangeringen gjøres til poeng, lite om. Det spørs hva poenget med det skulle være. Les videre

Rektorkarakterene: Osloskolens tull med tall.

For litt siden leste bestefar i avisen om Utanningsetaten i Oslo som hadde satt «karakterer» på rektorer. Åpenbart ut fra tallfestet «måloppnåelse» på en rekke områder. Visstnok også knyttet opp mot «lederkontrakt.» Formodentlig er tallene knyttet opp mot andre tall – for strategiske mål, som igjen er knyttet opp mot tall fra Osloskolens tette testregime. Les videre

Nasjonale prøver – hva skal vi med dem?

Bestefar var nokså kjapp (syntes han selv) med å legge ut kommentar til en fersk undersøkelse om bruken av Nasjonale prøver. Forsøksvis var kommentaren rettet mot ulik vinkling i presentasjonen, og med et lite hint til at vi nok hadde med nokså lange linjer å gjøre.
Forskerne ved NIFU som står bak undersøkelsen, Seland, Vibe og Hovdhaugen, redegjør i dag (Aftenposten) fint for undersøkelsen, hvordan den kan brukes og misbrukes. Bestefar tenker han var godt på linje med dem i gårsdagens kommentar. Les videre

Nasjonale prøver. Business as usual?

Bestefar får lett blandede vibber hver gang nasjonale prøver eller andre standardiserte kunnskapsprøver er på tapetet, som PISA eller TIMMS. Det skjer jo jevnlig, med publisering av skoleresultater, pressens rangering av «den beste skolen» og påfølgende uetterettelige årsak – virknings- analyser om fram- og tilbakeganger. Og ikke minst tvilsomme politiske skyld- eller fortjenestevurderinger, med krav om umiddelbare tiltak.
Innimellom kommer også en konsulent eller forskningsrapport. Nå fra NIFU. Les videre