Klimasannheter, media, politikk og aksjon.

For et par års tid siden rotet bestefar seg borti en diskusjon i lokalavisa om klimaspørsmål. Bakgrunnen var et avisinnlegg fra en lokal FrP-er og ingeniør om at IPCC (FNs klimapanel) gjennom en ny rapport nå hadde snudd. Hovedpoenget var vel å dolke ned et litt forsiktig innlegg om å ta klimatruslene på alvor fra SV-eren Akhtar Chaudry.
Jeg syntes det virket rart, lastet ned og leste den omtalte rapporten. Som viste seg å handle om noe helt annet enn det FrP-innlegget hadde blåst opp. Og jeg skrev jo hva jeg hadde funnet. Det fulgte et par runder med beskyldninger mot IPCC, klimaforskere og politikere. Som jeg også prøvde å finne mer ut av. De fleste sporene ledet mot en dypt reaksjonær amerikansk «tenketank,» Heartland Institute som har drevet systematiske svertekampanjer i mange tiår på ulike fronter viste det seg. Fra kampanjer mot forskning om skader ved tobakkrøyking – til altså klimaforskning. Men alltid for fri kapitalflyt og pengemaktas rett. Store penger er involvert. (Se også en fersk lenke): http://www.guardian.co.uk/environment/2013/feb/14/donors-trust-funding-climate-denial-networks

Det skulle forbause meg mye om de ikke kommer sterkt på banen igjen når det er varslet en ny IPCC- rapport i september. Det kunne jeg lese torsdag 15.2. på Aftenpostens temasider «Innsikt og vitenskap» som var viet klimaforskning.
Avisas vinkling i overskrifter uroet. De kunne lede mot enklere konklusjoner enn en ellers nøktern artikkel ga grunnlag for ved nærmere gjennomlesning.
Hovedoverskrift var at «Sannheten om klima endres hver uke.» Underoverskrifter ledet oppmerksomheten mot at det debatteres for-mot, at det kommer nye konklusjoner, at regnskogen ikke tørker likevel, at havet stiger mer enn ventet.
Fra egen diskusjonsrunde i lokalavisa lærte jeg at enhver usikkerhet raskt tas til inntekt for at man «ikke vet» eller også «at man tar feil» i de Heartland-inspirerte FrP – kretsene jeg dumpet borti. En måte å avskrive forskning og kunnskap på etter behag. Med de aktuelle Aftenposten – overskriftene ville man enkelt kunne klippe til artikkelen slik: «Sannheten om klima endres hver uke. IPCC har tatt feil, nye konklusjoner kommer. Regnskogen tørker ikke likevel. En ny rapport vil nedjustere sine anslag.» Mange av oss orker ikke lese lange artikler. Vi feier overskriftene, og overser lett den ene som ikke passer helt inn. Klipper på et vis selv. Konklusjonen, inntrykket som sitter igjen blir fort at: «Dette med klima er nok ikke så farlig som noen vil ha det til…»

Slik jeg leser artikkelen slår den fast viktige og skremmende forhold.
«For-mot» – vinklingen slår fast at : Klimaforskningen er et stort forskningsfelt, der kunnskapen stadig utfordres og endres, og ikke minst at det alltid finnes en viss usikkerhet, som ved all forskning. Dernest at klimaforskerne er enige om at kloden varmes opp, selv om de er usikre på hvor mye.
Artikkelen viser til noe alle vet: At vi mennesker i løpet av få år nå slipper ut enorme mengder klimagasser i jordens kretsløp. Gasser som har vært dannet og lagret gjennom millioner av år. Det virker svært naivt å tro at dette skulle være uten virkning for det økologiske samspillet på jorda, og dermed for livsvilkårene våre.
Artikkelen slår fast at IPCC – rapportene bygger på stadig nye forskningsfunn, fra nye forskere. Vi vet stadig litt mer. Samtidig som man er blitt mindre redd for at regnskogen tørker ut, kan vi i samme avsnitt lese at nye funn viser at klimaendringer skjer raskere og i større omfang enn man trodde tidligere. Areosoler forsinker ikke global oppvarming så mye som man trodde.
En egen overskrift er kanskje mest alarmerende: Havet stiger mer og raskere enn ventet, tining og smelting av is og tundra skjer raskere enn man trodde.

Endringer i havnivå og temperatur er kanskje et av de viktigste tegnene på at noe er fullstendig galt, og også at det kan være feil bare å se på temperatur løsrevet. Når vi frigjør enorme mengder energi på kort sikt ved å svi av olje og gass, blir vel ikke denne energien borte. Den omdannes, veksler, fordeles ulikt, må tas ut et sted – som ved høyere temperatur. Når havet stiger og blir varmere er det først og fremst tegn på at jordens energibalanse er forrykket. Se også et oppdatert innlegg av fysikeren Samset :
http://kollokvium.no/2013/02/06/global-oppvarming-stanset-ikke-i-1998/
Slik sett blir også NHOs og oljelobbyens behov for og krav om «mer energi» – og ikke minst kjappere uttak meningsløse. Det er ikke «mer» energi tilgjengelig. Ethvert merforbruk av den som er tilgjengelig havner et eller annet sted, nå åpenbart ute av kontroll og oversikt. Størst blir problemene når vi bruker opp den langtidslagrede, ikke-fornybare oljen og gassen i ulike former.

Artikkelen i Aftenposten viser også til en undersøkelse som dokumenterer at klimaforskere snarere undervurderer og underrapporterer virkningene av klimaendringer og tiltakende økologisk ubalanse.
De gjør det fordi hetskampanjer (av det slaget Heartland- lobbyen driver i offentligheten) gjør det ubehagelig å stå fram med den beste kunnskapen man har.
Media gjør sitt til å formidle at det dreier seg om en debatt mellom «to parter som tror forskjellig.» Det underslås at den ene parten i hovedsak forvalter det beste av den forskningsbaserte kunnskapen vi har om et livsviktig tema, en kunnskap som forskningen selv bidrar og skal bidra til å utvikle og bedre. De to «partene» sitter ikke på likeverdig kunnskap. Formidlingen bidrar kanskje til at også politikere tror man kan legge den beste kunnskapen man har, til side.
Artikkelen i Aftenposten er høyst lesverdig. Kanskje er det «desken» som har laget overskriftene i tro på at de er mest lettselgelige. De blir fort villedende.

Det er all grunn til å forsøke å hindre ny oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Det vi bør prøve å få til er en energibalanse som er bærekraftig for å kunne opprettholde liv på planeten slik vi stort sett kjenner den. Det siste vi bør gjøre er å pøse ut ikke-fornybar energi for kortsiktig gevinst. Spille rulett med naturens langsiktige evne til produksjon og reproduksjon av liv og mangfold. Våre tre største partier, Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har så langt vist at de akter å spille rulett med framtida. De viser med dette også at de tilsidesetter den grunnlovsparagrafen som skal sikre vår rett til en bærekraftig framtid, §110 b.

Envher har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produtionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der
ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.

Besteforeldrenes klimaaksjon har gjort grunnlovsparagrafen til et motto. Aksjonen arbeider for at politikerne våre tar loven på alvor og bidrar til en rettferdig og solidarisk klimapolitikk. Basert på den beste kunnskapen vi til enhver tid har om klimautvikling, økologisk samspill og bærekraft.

Bestefar meldte seg til denne aksjonen i høst, og er for tiden leder av en nystartet lokalgruppe for Oslo og omegn.
Vi oppfordrer alle i besteforeldregenerasjonen til å slutte opp om arbeidet. http://www.besteforeldreaksjonen.no/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


+ 1 = syv