Minnespor

Allerede er vi godt inne i det nye året. Litt seint for romjulsteksten som blei trykt på baksida av Klassekampen for noen uker sida. Med noen resirkulerte setninger fra forrige tekst. Uansett blir det nok slik: Vi gjentar oss sjøl, pusser på vår egen versjon, en form eller framstilling av mange sammenkobla og mulige former…Godt nytt år. Nye muligheter!

Her kommer teksten:

Så blei det jul i år også. Forsiktig lagt til rette for litt gjenkjennelig feiring her og der. Baking og pynting. Vi har gitt vår skjerv til julehandel og nisseri. Henta fram et fint, litt skeivt juletre bak kjøkkenveggen som skal få stå i noen dager til med stjerna som butter mot taket. I år igjen. Det er helst husets kvinnelige hender og omtanker som får ting fint på plass i tide.Romjula svinger vennlig rundt ulike stol-leker. Noen stoler står tomme, nå som minner.Nye stoler er satt fram for yngste generasjon som vipper forventningsfylt.

Familietradisjoner og ritualer gjennom slektledd. En av tradisjonene er knytta til historia om et nyfødt flyktningebarn fra urolige områder i Midtøsten. Med vanskelige og grensesprengende familierelasjoner. For over 2000 år sida.

Mange minnespor, tenker bestefar og penser over på studietid. Minnespor minnet om ord på pensumlister. Engrammer. Fysisk eller fysiologisk representasjon av minner i hjernen. Læreren i nevroanatomi snakka om en snodig fyr, McConnell, som forska på flatorm og mente at kunnskap var kjemisk-nevrologisk basert. Kverna opp orm som hadde lært å gå i labyrint. Fora neste generasjon med dem, som lærte labyrinten kjappere. Både læreren og vi lo av tullete forskning.

Nyere epigenetisk forskning antyder at den tullete forskeren ikke var helt på bærtur. At erfaring og læring hos tidligere generasjoner kan sette kjemiske spor hos de som kommer etter. Gjør det mulig å pakke ut bokstaver i genenes bibliotek så de kan settes sammen til noe gjenkjennelig over generasjoner. Kanskje som blindspor.

Det minner om et par tusen år gamle spor som i 2. Mosebok: «…å hjemsøke fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd…» for de som ikke oppfører seg greit. Trøsten i moseboka er jo at det «miskunnes i tusen ledd» for de som oppfører seg greit. Hva som er «greit» har både Moses og ulike trosretninger til denne dag veldig bestemte meninger om. Dels ganske ugreie meninger knytta til skyld og skam, frelse, straff og hevn.

De mest gangbare verdiene her hos oss er nok økonomi. Det skal lønne seg. For meg og oss som alt har mest. Slik holder vi Matteus sine ord i hevd: at den som har skal få….den som ikke har skal bli fratatt det han har..

Bestefar liker å tro at nye generasjoner kan gi nye muligheter. Til mer varsomme omtanker og handlinger. Unngå blindspora når man kjenner dem, slik at nye spor kan gås opp.

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


seks × 3 =