Musikk og helse

 

Hver mandag kveld øver vi i Veterankorpset. Gamle (og enkelte litt yngre) samles på en av ungdomsskolene øverst i Groruddalen, Haugenstua. Det er vel bare et par som ikke har bikket pensjonsalder. Enkelte av oss har spelt sammen siden vi var 7 – 8 år gamle.

Fast innslag fra formannen i pausen ved siden av forestående oppdrag og vinlotteriet, er helsebulletin – hilsen fra og til fraværende: Oppdatering av de som i øyeblikket er inne for å skifte hofter, knær, har bypass eller andre operasjoner, går på cellegift eller bare er litt indisponerte og fraværende i dag. Kanskje akkurat nå er på Kanariøyene eller tilliggende herligheter. Det siste er tross alt det vanligste. Stort sett er de fleste på plass og innimellom låter det riktig så bra. Noen ganger til glede for andre, men stort sett for oss sjøl, når vi strever med å finne de rette fraseringene, den gode og reine tonen, det harmonisk lyttende samspillet. Det kan alltid bli bedre. Også for oss.

Helsa er ingen selvfølge for noen, stadig mindre etterhvert og et uutømmelig tema. Helsebilagene fra løssalgspressa er ikke vår kilde til informasjon. Det er heller delte erfaringer med ulike reparasjonstiltak, leger, rehabiliteringsmuligheter. Forbløffende fortellinger egentlig om hvordan vi stadig, med litt overhaling og hjelp fra hjemmefront og et (tross alt) oppegående helsevesen kommer oss på beina igjen – og kan spelle litt til julegrantenning i borettslagene på Flaen og Malerhaugen, litt på det lokale kjøpesenteret og i kjerka, dra på utenlandstur. (Se lenke). Det blir jo enkelte spell i bisettelser også..I det store og hele tror jeg musisering, i korps eller kor (og jeg sier ja takk – begge deler), gjør at mange av oss sammen holder kropp og sjel i vigør og med humør. Litt lenger, og enn så lenge.

http://www.groruddalen.no/som-tente-julelys.4993332-19208.html

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


seks − = 1