Nå er det jul igjen!

Jula kommer oftere enn før synes jeg. Kanskje ikke så rart når hver dag blir en stadig mindre brøk av det totale antall dager – og juler vi har fått være med på.

Men vi henger da med, synes vi. Pensjonistene travler som ofte før, rundt privilegerte gjøremål med sang, spill og treff øverst i Groruddalen. Har fått være med å synge Bachs «Juleoratorium» for nær fullsatt Grorud kirke.                                                                      På daglig førjuls-handletur på Grorudsenteret forleden, ropte plutselig ei dame til meg fra en bil på parkeringsplassen: «Takk for Bach! Skikkelig trøkk!» Ikke vet jeg hvem damen var. Men jeg visste hvem som ga meg en en god klem etter konserten og utbrøt strålende: «Og dette skjer i Groruddalen.!» Sånt som gjør det verdt å holde på. Alle vi får være sammen med som gjør det verdt å holde på.

Vi gir litt skjerv til julehandel og nisseri. Sørger for at tradisjonell julemat ligger klar. Et flott, litt skeivt juletre henta bak kjøkkenveggen er pynta og på plass. Legger forsiktig til rette for litt gjenkjennelig feiring her og der, at det kan kjennes greit å runde av dette året også. Det er helst husets kvinnelige hender og omtanker som får ting på plass.

Jul igjen, også nytt vintersolverv. Vendepunkt. Den dagen vinkelen mellom sola og nordpolen sørger for langsomt lengre og lysere dager på ny. Som vi har feira i uminnelige tider i bygdene og veiene mot nord. Nytt år, nye håp.

Som før, runder vi av et år med usikkerhet, opp- og nedturer, med vemodige avskjeder, vennlige møter. Glede og spenning over å kunne følge barn og barnebarn.

Helst er det mye å glede seg over for de fleste av oss her oppe langs Norvegr. Om nå navnet knyttes til «veien mot nord», eller en mytisk nissekonge, «Nor» i fjellheimen. Stjerna i toppen av juletreet når sannelig opp i taket i år igjen!

En dag var himmelen høy klar og blå. Rimfrosten dekorerte hver ei naki grein og strå mens kvikksølvet sank til – 11. Nattestjerner gnistret i lange netter. En stakket stund virket vinteren gjenkjennelig. Det var forbigående. Raskt kom varmegrader med regn som kunne fryse på bakken og gi ugreit underlag. For noen hver. Kan varsle større klimaendringer på gang.

De gamle sjøfarerne tok kurs etter stjernene når seilte ut fra trange fjorder ut på åpent hav. Til nye farer, nye muligheter. Ved juletid og vintersolverv synger vi om vise menn som peilet kursen etter etter ei stjerne over en fattig stall, eller et jordmorhus på Hedmarken. Nå viser stjernene kanskje veien til å vinne, til å ta og få alt? Stjernekamp? Star Wars? Stas det også.

Vi feirer gjerne dagenes tilkomst, gjenkomst og håp. Som en fødsel, som også hører til tradisjonfeiringen hos oss. Tradisjon henta fra sørligere breddegrader. Vi minnes og feirer historia om et nyfødt flyktningebarn fra urolige områder i Midtøsten. Med vanskelige og grensesprengende familierelasjoner. For over 2000 år sida. Som kan få symbolisere håp og mulighet som følger nytt liv. Kanskje få symbolisere muligheter for nye tanker og handlinger, kanskje vanskelige og motstridende tanker.

Som nok helst bør romme både besluttsomhet, undring og tvil, ærbødighet og varsomhet når vi skal forvalte den forunderlige gaven det er å ha fått liv, få være til.

God jul – med ønske om alt godt i året som kommer.

Jon Frode

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


fem × = 40