Noen som bryr seg

Bestefar har vært blandet inn i tre markeringer i løpet av siste uka. Kontaktet av folk som bryr seg om noe større enn seg sjøl. Som han forsøker følge opp innimellom alle andre små og store hendelser i privilegert pensjonistliv.
De tre markeringene synes å ha noe felles: Når finansryttere, konsulentselskaper, internasjonale oljelobby skal ut og hente profitt på den siste olje eller annet, spiller internasjonal og nasjonal fagunnskap, lokal kunnskap og erfaringer liten rolle. Demokratiske møteplasser og diskusjonsfora gjøres maktesløse. Noen bryr seg likevel.
De fleste av oss er kanskje uansett neddopa på penger og infotainment – slik at vi verken kan eller vil bry oss, om annet enn billigst og mest mulig dop..? Og politikerne toer sine hender på alle nivåer.

Markeringene startet helt lokalt her oppe i Groruddalen.
Bestefar og bestemor sto sammen med omtrent 130 andre og markerte foran utkjørselen ved Huken pukkverk i nærmiljøet. Vi ønsket å markere at rovdrift og usikkerhet i lokalmiljøet i strid med avtaler og demokratisk fattede vedtak opp gjennom åra burde stoppes. Nå igjen.
Da bestefar var rundt 8 år flytta familien opp i nye blokker nedafor Huken. Steinindustrien innerst i dalen skifta karakter omtrent da. I området der det har vært koppergruver i 150 år. Nå pukkverk, ettervert asfaltverk. Overtatt av kommunen etter krigen. Oslo Vei, som la om til knuseverk og døgndrift da familien flytta. Mye bråk. Vinduene mot nord måtte holdes lukket, soveromsvindu og kjøkkenvindu. Også om natta. Bråk, støv som dreiv inn overalt. Klaget ikke. Tålmodige folk i ei tid der ny framtid også skulle bygges.Gode arbeidsplasser. De visste at driften var begrenset til 20 år. At det var avtale om grense for uttak av masse.
Slike avtaler viste seg lite verdt. Også etter at grunnbygging samfunnsmessig egentlig var unnagjort – og man kanskje burde konsentrert seg om vedlikehold og nødvendig fornyelse. Foreldrene flytta til stillere strøk i bygda.
Den neste samfunnsperioden ble prega av omorganisering for avkastning, profitt. Også for offentlig virksomhet. Oslo kommunale vei- og vedlikeholdsvirksomhet ble aksjeselskap og entrepenørbedrift med inntjening som hovedmål i 2001. Stortinget bestemte Markalov. Uttaket for stein lå i Marka. Det var allerede tatt ut mye mer stein enn avtalt.Eierne ville ha mer.
Etter lokalt press, vedtok kommunen – som hovedaksjonær, å følge lovverk og avtaler og avvikle driften. Da dukket plutselig et stort underskudd (knyttet til investeringsspekulasjon?) opp i entrepenørbedriften som erklærte seg konkurs. Dermed var visst tidligere demokratiske beslutninger satt sjakk matt. Videre drift i uoverskuelig framtid overtatt av et firma med bedritent rykte lokalt. Som nettopp, under falske forutsetninger om å bygge ridesenter, hadde sprengt ut, og hentet pukk i et stort område i Årvollskauen.
Kommunen lager avtaler og kontrakter, staten lager lovverk. Politikerne toer sine hender og lar seg overstyre når finansrytterne saler sine veddeløpshester.

Så ringte sønnen en morgentelefon på vei til jobb. Fra Vestlandet. Fordi de i et opprop oppfordrer lokalbefolkningen til markering foran kommunestyremøte i dag og i morgen for å markere uro over beslutninger som skal tas. Han vil lufte tanker.
Kommunestyret på Osterøy er iferd med å legge om hele skolestrukturen på øya. Legge ned skoler, kanskje også bryte opp lokalmiljøer. Kanskje bygge noen få overfylte skoler, fravike prinsipp om å kunne gå på skole nær der du bor. Kanskje nødvendiggjøre bussing eller farligere skolevei.
Det er det fjerne konsulentselskapet som har laget rapport. Som har laget kalkyler. Rapporter og kalkyler som en oppegående lokalbefolkningen har plukket fra hverandre.
Det er syv av foreldreutvalgene ved åtte skoler som har sluttet opp om oppropet. Et opprop som ikke har noen fasit for framtidig skolestruktur. Men som oppfordrer politikerne til å tenke seg grundigere om før beslutning. Slik at man vet hva man gjør – når man treffer en beslutning. I den aktuelle saken er det visst tynt med planer for hva man har tenkt å gjøre med barna ved skolene som blir nedlagt. Hvordan man vil gå fram. Det er dårlig med analyser av kvaliteter som kan forsvinne med skoler, manglende analyse eller forståelse av annet enn kvantitet. Det er konsulentselskapets (trolig dyre) og kjappe opptellinger som gjelder. Det er ikke sannsynliggjort at samfunnet, verken i liten eller stor skala har noe som helst å vinne ved omleggingen. Men noen pengestrømmer blir gjerne satt i spill?

Før helgen, sto bestefar sammen med en gruppe i samme alder fra «Klimavalg 2013″ og «Besteforeldrenes Klimaaksjon» i markering foran inngangen til Arbeiderpartiets landsmøte. Det var først og fremst de unges markering. I gule sydvester fylte Natur og Ungdom sammen med AUF og andre Youngsbakken i protest mot tilrettelegging for ny oljesatsing i sårbare naturområder i Lofoten. Vi gamle flankerte de syngende ungdommene med våre bannere med bl.a. «solidaritet mellom generasjonene.» Det er deres framtid som settes på spill. Det foreligger svært omfattende dokumentasjon fra det beste internasjonal forskning kan oppvise om at vi er på kurs mot et stup. Noen av de samme forskerne forsøker på alle måter å vise dette. Forsøker å vekke politikere, få folk til å bry seg – rulle igang små folkebevegelser som må bli større. http://act.350.org/signup/math-movie

Det stupet vi nå med stor sikkerhet vet ligger foran oss, er et stup AP – etter landsmøtet synes å ville ri stødig mot. H og Frp roper om behov for ny kurs, men ikke i denne sammenhengen. Foreløpig likner deres programopplegg mest på en snarvei i galopp mot samme stupet.
Det synes ikke i noen av de tre partiene plass til tanker om å la mest mulig fossil energi ligge. Energi vi vet vi ikke kan ta i bruk om vi skal klare oss på sikt.

Jo noen har slike tanker, og stadig flere finnes. Som roper at vi må snu.
Ledende forskere over hele verden. Stadig flere ungdommer. Besteforeldre som knytter nettverk Flere organisasjoner, både fagforeninger og religiøse organisasjoner. Som knytter never, folder hender, synger spiller og danser. Noen finnes trolig i alle partier. Flest i småpartiene som ligger rundt sperregrensa eller under.
Etterhvert også stifinnerne på høyrefløyen, investorer og markedsaktører, forsikringsselskaper. I ferd med å oppdaget at det både må sales om og letes fram nye stier om framtidig fortjeneste skal sikres. Det gjelder også sikring av norsk økonomi. http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2599800.ece Det er kanskje i nye koalisjoner framtidshåpet må letes fram. Nye koalisjoner faglig, økonomisk og trosmessig/ideologisk. På tvers av generasjoner. Nye lokale og globale nettverk av folk som bryr seg. Som bruker fredelige og vennlige markeringsformer. Som samler og sprer kunnskap og erfaring, lytter og diskuterer.
Bestefar går ikke trøtt av å holde opp grunnlovsparagrafen §110b. Paragrafen sviktes av de tre store partiene lokalt og sentralt: Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naruens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret også for Efterslægten.

Valget til høsten blir kanskje det viktigste i historien. Skal ny nødvendig bevegelse og kurs leites fram, bør den store tause koalisjonen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet svekkes ved dette valget!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


+ 6 = tolv

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>