Økonomisk forvarsel

Fra arkivet legger jeg også inn noen kortere tekster knyttet til økonomi som er trykket tidligere:

Mens markedsfundamentalismen bryter sammen, politikerne strever med å fylle de sprukne spekulasjonsboblene med våre felles midler slik at alt kan flyte som før, kommer jeg på en episode fra 17 år tilbake i tid.

Jeg var invitert til forskningsopphold i USA. I president Reagans dager. Min gode venn og faglige vert ruslet i de indre og ypperste akademiske kretser. Han inviterte meg som ukjent og ubetydelig nordmann til halloween – party, der jeg storøyet traff betydeligheter med løs snipp som jeg ellers bare kjente fra pensum- og rapportenes referanselister.

Muren var nylig falt. Historien hadde nådd sitt endepunkt i følge enkelte teoretikere. Markedsliberalismen hadde seiret.

Episoden jeg prøver å gjenkalle gikk omtrent slik: Jeg sto i utkanten av en liten gruppe økonomiprofessorer fra ledende universiteter og lyttet. De diskuterte hvordan de kunne bidra til å få sving på markedene i de falne kommunistlandene. ”Du” – sa en til en annen, ”jeg har noen kontakter over mot Mongolia – ”har ikke du noen ph.d.- studenter som kan gå inn med opplæring i markedsøkonomi – være rådgivere for de mongolske myndighetene?”

Jeg minnes en umiddelbar, litt kvalmende opplevelse av faglig og politisk arroganse der jeg sto med glasset i utkanten og lyttet.

Kanskje en oppmerksom professor i gruppa merket ubehaget mitt. Han henvendte seg til meg litt etterpå, og spurte hvor jeg kom fra? Jo fra Norge, sa jeg. ”Interessant” sa han, og så alvorlig på meg:  ”Markedsliberalismen” sa han, ”har sett sine storhetsdager. Om ikke mange år vil den være i krise. Da trenger vi den nordiske modellen. Verden vil trenge den.” Jeg spurte hva han la i den nordiske modellen?  ”Jo” – sa han, ”Slik jeg har forstått modellen dreier den seg om et system for offentlig fordeling av økonomisk produktivitet bl.a. gjennom progressiv skatt. Et offentlig system for sikring av alles rett og mulighet til utdanning, helse, bolig, En sterk fagbevegelse og likeverdige forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Sterk stat, rom for marked og blikk for bærekraftig utvikling.” 

Jeg husker, litt vagt, at jeg mumlet noe om at jeg delte hans forståelse av den ”nordiske modellen”. Jeg antydet en utvikling som tok en annen vending der hjemme. At boligmarkedet var sluppet helt fri sammen med frislipp av bankene. At de fleste politiske partier, også det sosialdemokratiske var mer opptatt av privatisering og fristilling, oppsplitting og regnskapsførsel med kortsiktig vinning og vekst som resultatmål, enn av bærekraft og ”nordisk modell.”

Så tok vel glassene og høy sigarføring overhånd etter hvert, i selskapet som i de rike landene. Markedsspråket ble vårt alles språk – som vi forstår oss selv og verden gjennom. Og vi blir valhendte når markedskrisen og klima/økologikrisen faktisk er der.

                                                    Publisert i Klassekampen – baksida 2009

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


− to = 6