Om å være fanget i et hjørne

Hjørnet er det ytterste punktet når vi vandrer mellom kryssende linjer. Vi kommer ikke lenger uten å snu. Det skjønner vi kanskje ikke før vi er der.

Når vi prøver snu, kan vi oppdage at linjene ikke kan brytes, at veien tilbake, utveien, virker sperret. Er den sperret av et tilfeldig ras, av noen som ikke vil oss vel, eller av våre egne forestillinger? Prøvelser som krever valg, helst rasjonell handling. Men som også kan utløse irrasjonell panikk. Det går sjelden bra. Glimtet fra Putins TV-opptreden forleden minnet mest om det siste.

Glimtet minnet om to historier om hunder og prøvelser.

I det rommelige huset vårt hadde vi besøk av en livlig ungeflokk. De lekte og tullet med den gamle, store, snille og stivbeinte Berner Sennen-hunden vår. Etter hvert ble bikkja lei og trakk seg tilbake under trappa.

Ungene fulgte etter, de ville leke mer. Dermed sperret de utveien fra hjørnet under trappa. Bikkja ble urolig. Den glefset, forsøkte å bite. En unge fikk et bittmerke og panikk brøt ut.

På lærerskolen hadde vi avsluttende eksamen i norsk stil. En av oppgavene var å analysere et tekstutdrag fra en novelle av Solzhenitsyn, en russisk bejublet nobelprisvinner. Teksten handlet om en lenket og mishandlet hund som ble sluppet fri. En vakker beskrivelse av hundens takknemlighet og glede over en plutselig frihet.

Den oppgaven valgte jeg. Jeg kritiserte dikterens opplegg som altfor enkelt. En lenket og hundset bikkje kunne være uberegnelig om lenka løsnet. Kanskje ville den slikke frigjørerens hender – eller bite dem. Kanskje holde seg til lenka. Helst ville den, om den var sulten og tørst, straks kaste seg over kjøttbiter og vann om det ble tilbudt. «Først mat, så moral,» som Brecht sa. Den ville nok knapt juble over friheten, enda mindre ha en idé om slikt. Tillit og trygghet må bygges langsomt – på gjensidighet.

Kikket bort på en medstudent mens jeg skrev. En trivelig og fin fyr. Flink, alltid med beste stilkarakter. Som litt ensporet kommunist burde han ikke velge denne oppgaven, tenkte jeg. Ante at han kunne bli fanget i sitt eget ideologiske hjørne: Angripe dikteren som hadde sviktet idealene, snarere enn å analysere og svare på oppgaven. Kanskje fikk jeg rett. Han fikk sin dårligste karakter til eksamen.

Bråkete unger,innestengt frustrasjon og redsel. Krig. Veier ut som kan sperres av makt, uforstand og ideologier på villspor. Det går mot eksamenstid og prøvelser. Utveier må finnes, selv om verken fasit på oppgaver eller fornuft foreligger.

Baksiden Klassekampen 28.2.22

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


to × = 10