Opp å stå. Om styring, politikk og bidrag.

Bestefar våknet rimelig uthvilt 07:30, men kviet seg for krype ut av de varme dynene etter å ha sovet for åpent vindu og minus 10 utafor. Tenkte på gårsdagene, på dagen, dagene framover. Livet her og nå flyter i ujevne og vekslende blandinger før kroppen kommer til seg sjøl. Samler seg langsomt om litt stiv rygg, smerter i en fot, om muligheten for å svinge seg ut og i gang. Samler seg om oppgaver, forventninger, muligheter og umuligheter. Strekker ut hånda for å slå på radioen for «politisk kvarter» på P2. Der er Per Olav Lundteigen som intervjues om lederkrise i Senterpartiet.
Han forsøker klokt å snakke om politisk retning og utfordringer. Vil heise opp tre kriterier for politisk arbeid og retning, tre «F-er»: Folkestyre, Fordeling, Forvaltning. Er presis på at politikk og politisk meningsutveksling må komme før personfokus, vil ikke uttale seg om lederkandidater. Det passer nok media dårlig. Det er personfokus, personskandaler, utstråling og personlig popularitet som selger. Det som er synlig, blir synlig. Som vi vil Se og Høre.
Bestefar kommer seg opp, pløyer dagsavisene til frokost og morgenkaffe. Noe å ta tak i denne dagen? Han kjenner seg litt igjen i ulike av dagens kommentarer. Kjersti Annesdatter Skomsvold, aktuell med utsolgte teaterhus intervjuet i Dagsavisen, om å delta: «…jeg deltar med et metaperspektiv på meg selv: Jeg vil gjerne bidra, samtidig som jeg håper jeg ikke er synlig.»
Kjenner seg også igjen i Knut Kjeldstadlis betraktninger i dagens Klassekampen om utfordringene i partiet bestefar var medlem av gjennom 40 år. En opplevelse av at de «musklene» han øvde opp innenfor utdanningsfeltet gjennom mange år i forskning, undervisning og utvalgsarbeid ikke spilte noen rolle fra eller til i partiet, om de enn ble forsøkt spilt inn. Som i den sammehengen atrofierte, ble svekket gjennom manglende bruk.
Slik kjenner bestefar seg tematisk godt igjen også i Jonas Bals sin beskrivelse og argumentasjon i samme avis om «den skjulte kunnskapen.» At «dialogen mellom praktisk og teoretisk kompetanse på arbeidsplassene er kunnskapssamfunnet i praksis.» Yrkesfaglig og profesjonsbasert utdanning må bli like høyt verdsatt som akademisk utdanning. Bestefar er innom radioens nyheter i løpet av formiddagen også. Hører den nye kunnskapsministeren snakke om nye planer for høyere utdanning. Som allerede synes være på plass etter noen ukers «brainstorming.» Det dreier seg visst om at man har satset for mye på å skulle bli universitet, på bekostning av profesjonsfaglig utdanning. Yrkesutdanning. Det høres ut som om det passer godt til innlegget fra Bals som han nettopp har lest, fra egne bestrebelser og øvelser innenfor det samme systemet som bestefars gamle parti hadde liten bruk for.
Samtidig er det vanskelig å se hvordan en forvaltningspolitikk som bygges på «kunnskap som mål-og tellbare testresultater, tellekantbare doktorgrader,» som legger opp til overbetalte ledere, underbetalte utenlandske deltidsarbeidere og svekking av arbeidsvilkår og fagforeningsvirksomhet skal bidra til yrkesstolthet og profesjonskyndighet.
En forvaltning der kortsiktige økonomiske nyttehensyn og rigid målstyring (særlig av offentlig sektor) har snevret inn kunnskapsforståelsen. «En politikk styrt av Homer Simpson» som Audun Aahlin skriver i kronikken i Dagsavisen i dag. Der han sidestiller aktørene Skogen Lund (NHO), Giske (AP) og Halse (SV), og nok kunne tatt med Røe Isaksen også. Regjeringsfargene er verken blå-blå eller rødgrønne. De er helst stål- gråblå, med mykere innpakningsfarger later det til. En forvaltning der forskjeller kan forventes å øke, fordelingen bli dårligere – i god EU/USA – markedstenkning. En stollek der stadig flere kan forventes å falle mellom stolene. Der midlene og ressursene vi har til forvaltning også vil forvitre om næringslivets og politikerne ikke snart skjønner at vi må fase ut fossilindustri og klimaødeleggelse. Krype ut av de varme dynene, samle seg. Mens det ennå er tid. Som Hege Ulstein kommenterer i Dagsavisen,også i dag. Hvis det ennå er tid. Bestefars formiddag går ellers til å forberede årsmøtet i den lokale avdelingen av Besteforeldrenes Klimaaksjon. Vil gjerne bidra litt. Har ellers lite behov for å være synlig. Vil gjerne gi plass for dem som klarer å forene ønsket om å bidra med evne og vilje til å være synlig. Vi trenger ledelse, styring og rammer også – om vi skal kunne ta i bruk friheten vi skal feire dette året. Om vi for etterslekten skal sikre retten til et miljø som forutsetter en Natur som har bevart produksjonsevne og mangfold. Slik det står i Grunnlovens §110b, som Besteforeldrene har som motto. Opp å stå.

.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


− 5 = tre