På vei mot valg. Karusellen går.

Det nærmer seg. Bestefar vil forsøke legge inn litt kortere oppsummeringer fra sine overveielser mot stemmegiving.
Overveielsene så langt skulle ha klargjort at FrP, Høyre og AP – i nevnte rekkefølge er uaktuelle å stemme på for bestefar. Først fordi disse partiene åpenbart ikke evner å ta miljøtrusselen, den kommende økologi- og klimakrisen på alvor, men dytter oss videre i et farlig spill som kan ødelegge lek i livets karusell for kommende generasjoner. Dernest på grunn av den klamme, tause enigheten mellom Høyre og AP: Om å lime oss stadig sterkere fast til EU. Til et frittflytende markedssystem der makten sitter i de lukkede styrerom, hos de sterkeste pengesekkene, og med undergraving av demokratiske verdier som en konsekvens. Senterpartiet framstår som en samling sprikende staur, med petroholikeren Borten Moe som oljeminster i en rødgrønn regjering. Selvsagt på linje med Arbeiderpartiet, og omfavnet av FrP og Høyre. I seg sjøl interessant. For en Oslo-velger er Senterpartiet uansett uten interesse eller sjanse for mandat. Vi vet det er mange, både i Høyre og Arbeiderpartiet (og Senterpartiet) som nokså fortvilt ser at også deres verdier og idealer står på spill om økologisk samspill og klima kommer ut av kontroll. Foreløpig har de fått lite gjennomslag. Eks: http://www.nettavisen.no/politikk/article3664282.ece

Det er altså SV, Rødt og MDG det står mellom for bestefar. Siden sist har jeg lyttet til – og lest innlegg fra ulike partiledere på Litteraturhuset. Serien der politikerne har fått presentere sitt partis verdier i sammenheng. Uten avbrytelser.
De fleste har framstått med verdimessig sukkerspinn. Det finnes allmenne ord og vendinger jeg tror jeg kan slutte meg til i alle leire. Sutte litt på. Alle vil «frihet.» Bestefar har sans for Venstres gamle idealer og historie, som for Arbeiderpartiets. Men synes de mister grepet om dagens forståelse av systemutvikling som i hans forståelse umyndiggjør i en krisetid. Fint at KrF er et ikke-materialistisk parti. Vanskelig når Mammon lurer i så mange systemer som samarbeidspartnerne hyller.

«Frihet og mangfold» sier Solberg. Vi forstår at det egentlig er mangfold av private tibydere hun mener. Flere private sykehus og skoler. Litt dyrere. Frihet for de betalingsdyktige. Frihet til å tjene seg rik (og gjemme vekk penger i skatteparadiser) på allmenne rettigheter. Kortere helsekøer fordi de som ikke kan betale sluses ut av køen og over i veldedighet og tilfeldighet. Alle kommer ikke med.
Det er stor stillhet om Høyres og Arbeiderpartiets skrittvise markedsgjøring av offentlig sektor. Om EU/EØS-tilpassingen og byråkratisering. (For litt grundigere gjennomgang se tidligere blogg: http://jonfrode.no/nar-forvaltning-blir-business/ ). Støre viser til de uhyggelige ledighetstallene blant europeisk ungdom. Ungdom som «ser mot politikken og får ikke svar.» Hvordan skulle de få politiske svar i et EU der politikere i alle leire er underlagt markedets formynderskap? Der de grunnleggende «fire friheter» først og fremst skal tjene konkurranse- og vekstpotensial for finanselite og storkonserner?
Det er også ganske stor stillhet når det gjelder den viktigste utfordringen: Økologi- og klimatuviklingen, pushingen av olje og gass, vekstøkonomi som pådrivere i utviklingen. Rimelig nok.
Hvordan står de seg, innleggene til de tre som ligger i vektskåla? I bestefars øyne kommer Lysbakken fra SV og Moxnes fra Rødt klart best ut. MDG blir, naturlig nok, både som relative ferskinger og med forsøksvis avstand til begge blokkene uklare – bla. både i forhold til EU og til markedsformynderiets historie. Men de er tydelige på å sette miljø- og klimakrisen øverst på dagsorden.
Klippene her:
SVs Lysbakken. http://www.nrk.no/video/litteraturhusets_partilederforedrag_audun_lysbakken/E2A9C8C7E23E733D/
Rødts Moxnes: http://www.nrk.no/video/litteraturhusets_partilederforedrag_bjornar_moxnes/4459A6E360E2C11E/
MDG s Hanna Marcussen:
http://www.nrk.no/video/litteraturhusets_partilederforedrag_hanna_marcussen/B8B78759C88BD6F3/

Bestefar tenker vel egentlig at disse tre partiene, ja kanskje også Venstre og KrF var de som burde funnet sammen slik verden ser ut. Men det er ikke slik politikken ser ut.

Før de siste rundene står SV sterkest hos bestefar. Litt taktisk. Det er her drahjelpa til å komme over sperregrensa er viktigst nå. Men hovedoppfordringa gjelder: Ikke stem de tre store! Om vi skal snu på ei gammel barneregle:
«Karu – karu – karu karusellen som skal gå til kvelden, som skal gå til kvelden. Få til de store og fler til de små: Skynd deg på, skynd deg på, nå skal karusellen gå!»
Det kveldes i forhold til å kunne gjøre nødvendige politiske klimatiltak i tide. Det er mange små partier som trengs om det fortsatt skal kunne gå rundt. For barnebarn, oldebarn, kommende generasjoner.

Den barnlige vendinga følges av en oppfordring:
Møt opp på klimakonsert på Eidsvolds plass 24.august 16-18! En time før konserten har forfatterne et treff foran Nasjonalteateret. Arkitektene arrangerer samtidig sykkeltog mot Eidsvolds plass.
Det er mange mulige lenker, jeg legger ved flere: http://klimavalg2013.no/wp-content/uploads/2013/04/klimakonsert18_72.pdf http://klimavalg2013.no/wp-content/uploads/2013/04/A5-flyer-Oslo-klimakonsert-24-august.pdf
http://klimavalg2013.no/arrangement/nasjonal-markering-for-klimahandling/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


åtte × = 16