Rektorkarakterene: Osloskolens tull med tall.

For litt siden leste bestefar i avisen om Utanningsetaten i Oslo som hadde satt «karakterer» på rektorer. Åpenbart ut fra tallfestet «måloppnåelse» på en rekke områder. Visstnok også knyttet opp mot «lederkontrakt.» Formodentlig er tallene knyttet opp mot andre tall – for strategiske mål, som igjen er knyttet opp mot tall fra Osloskolens tette testregime.
Bestefar trakk litt på skuldrene. Nyheten var ikke egnet til å forbause. Det er jo slik de driver etterhvert, i helse- og utdanningsvesen. Tallmagi knyttet til konsulentdrevne mål- og resultattellinger og organisatorisk oppsplittet «bestiller-utfører» og «tilbud-etterspørsel» -modeller. Også kalt «New Public Managment» og håpløst byråkrati. Som ingen vedkjenner seg. Som er tvilsomt koblet til faglige utfordringer i institusjonene. Som det virker umulig å komme til livs. Trolig fordi Høyre sammen med Arbeiderpartiet har vært pådrivere for galskapen.

Osloskolens forståelse av «kunnskap» demonstreres altså igjen. Høyreskolens (særlig) forståelse av «kunnskap» som målt fram- eller tilbakegang på en tallskala med en desimal er og blir tull med tall. Særlig om tallene brukes for å sammenlikne skoler, kommuner – eller altså rektorer. Om de brukes som en slags varedeklarasjon, produksjonsresultat eller utgangspunkt for konkurranse. Det er knapt noe nytt at man fortsetter å bruke utilstrekkelige og åpenbart misvisende mål på kunnskap i skolen. Nesten som å insistere på også å måle melk i meter. Uansett hvor mye søl det blir.
Bestefar har rimelig brei bakgrunn og cv fra utdanningssektoren. På alle nivåer. Som lærer, leder, forsker, som far til fire. Han har møtt og arbeidet sammen med mange lærere, rektorer, utdanningspolitikere gjennom åra.
Han har sittet som driftsstyremedlem i Osloskoler over flere perioder. Både i videregående skole og barneskole. Latt seg imponere over dyktige lærere og ledere. Etterhvert latt seg forundre over tilnærmet meningsløse pliktøvelser i tallfesting av «strategiske mål» der bare «bedre tall» gjelder. For mange ulike områder. Merkverdige diskusjoner om fram- og tilbakegang og «oppnådde resultatmål» i forhold til usammenliknbare testtall, tall fra «brukerundersøkelser.» Øvelser som tar mer og mer tid.

Selvsagt skal det det stilles krav om målrettet arbeid. Om god oppfølging, om etterettelig ressursbruk og god organisering. Begrunnelse for- og dokumentasjon av arbeidet som gjøres. Det viktige er å ha system på at elever blir sett, fulgt opp, utfordret faglig og sosialt. Vite at elever utvikler seg faglig og sosialt. At de mestrer, forstår og utvikler nysgjerrighet både på utvalgte og nye områder. Noen tester kan gi hjelp til slikt.
Sentrale mål på kunnskapskvalitet i Osloskolen synes imidlertid å være at elevene på et klassetrinn har to eller tre desimaler bedre resultat på lese- regne- eller engelsktester enn de hadde på trinnet i fjor. At de de har nådd desimaltallet man «tenkte på» da «strategisk mål» ble satt sist. Eller hvordan tallene ligger i forhold til kommunens gjennomsnitt. (Av og til kan det virke som om målet er at alle skal ligge over gjennomsnittet…) Tallene som brukes sier fint lite om oppnådde kunnskapsmål, eller om arbeidet skolens lærere eller ledelse har gjort. Tallene er i begrenset grad sammenliknbare.

Ved en skole bestefar kjenner til, hadde ett trinn oppnådd spesielt gode resultater på engelsktesten et år. Da mål skulle settes for samme trinn året etter, ønsket rektor å sette målet lavere enn forrige år for trinnet. Hun visste godt at en liten gruppe tospråklige elever som var tilflyttet, hadde bidratt mye til det gode resultatet. Hun visste også at elevforutsetningene i klassen som fulgte året etter var en del svakere. Men å justere mål ned var ikke akseptabelt. Man skal bare bli bedre. Selv om forutsetningene er totalt usammenliknbare.
Da testhysteriet tok av, på begynnelsen av 2000-tallet, gjorde bestefar en detaljert liten etterundersøkelse av leseferdigheter i en småskoleklasse. Der testskårene var alarmerende lave, offentliggjort i aviser. Ved denne skolen var leseferdighetene langt under kritisk grense! Foreldrene ble skremt, læreren nokså forbauset. Hun visste at elevene leste bra. Det gjorde de. 7-8 åringer som gjennom testen var kategorisert og tallfestet som «under kritisk grense» leste bevislig fremmed tekst flytende… (Siden er testene blitt stadig hyppigere.)
På et driftsstyremøte for mange år siden satt vi og skulle tenke på disse tallene. Det gjorde vi fordi «skoleeier» forlangte at slik skulle det være. Samtidig som noen av oss prøvde dra igang en liten diskusjon om gyldigheten av disse talløvelsene. Rektor var lojalt tilbakeholdende. Bestefar fant på å spørre rektor direkte. Om han, som anerkjent nasjonal kapasitet innenfor matematikk, overfor eleven som satt i driftsstyret, kunne gå faglig god for denne måten å bruke tall på? Han svarte forsiktig, men kunne åpenbart ikke det.
En av de dyktigste rektorer bestefar har møtt gjennom et langt utdanningsliv. På skolen der han har hatt fire barn som elsket skolen sin. En leder med stor faglig kapasitet og integritet. Med organisatorisk og økonomisk overblikk. Som har evnet å ivareta høyst sammensatte og utfordrende elevgrupper, en sterk lærergruppe under vekslende konsulentdrevne kommunale omstillinger. Med gode resultater.
Som både elever, medarbeidere og foreldre er fornøyd med og har respekt for. (Mens dette ble skrevet så han debattinnlegg fra elevrepresentant og sidekommentar fra skolens medarbeidere- som alle slutter opp om rektor. http://www.aftenposten.no/meninger/Misvisende-karakterer-7241053.html#.UcxDpjuovxA)

Da bestefar så «karakteren» utdanningsetaten hadde funnet på å sette på rektor, lurte han på om han skulle le eller gråte. Helst gråte. En rask sjekk viste at andre dyktige ledere i Osloskolen har vært utsatt for samme vrøvl.
Det ligger vel i samme gate som å tallfeste en 8-åring som leser fremmed tekst flytende til leseferdighet «under kritisk grense.»
Opplegg til angst, kunnskapsløshet, målforskyving og fordumming.(En fersk lenke redigert inn i ettertid fra dagens avis, hyppig delt på Twitter: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Han-hvisker-i-oret-til-pappaen-sin-hver-torsdag-kveld-at-han-dor-i-magen-fordi-han-skal-uketestes-i-morgen-7241388.html#.UcyZHDuovxB )
Tull med tall. Hvor lenge skal de få holde på?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


3 − = to

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>