Selvsaksbehandler

Denne teksten ble kjapt skrevet som en slags «errata»- melding til Klassekampen, (jfr «halen» på forrige blogginnlegg) og avisa tok inn det som dermed blir en oppfølger av forrige innlegg:

Bestefar sender av og til inn en snutt til Klassekampen. Gjerne når noe skjer som får ham til å stoppe opp, prøve å tenke etter. Hva i hule var det egentlig som skjedde? Hva er det som skjer? Prøve å formulere på litt snedig vis for kanskje å bidra til en og annen ettertanke. Forleden fikk han en sånn snutt på trykk ”Skje deres vilje.” Han prøvde et nytt ord: ”Selvsaksbehandler.” For å antyde en mulig ugrei tilpassing til individualisert markedsbyråkrati, kanskje umyndiggjøring.
Men på trykk i avisa sto: ”Selv saksbehandleren må tilpasse seg..”
Bestefar hadde tenkt det nye ordet opp mot den kompetente saksbehandleren i offentlig rettighetsforvaltning. Som ord på en ny virkelighet der alle, også eldre, selv får ansvaret for at skatt, pensjon, trafikk, helse, bank og allslags blir bestilt, registrert, fylt og fulgt opp på rett vis til rett tid. Via hjemmedatamaskin eller mobil med ustanselige oppdateringskrav. Der også de kontortekniske praktiske sidene er en forutsetning og eget ansvar. Uansett kompetanse.
Det meste er putta inn i algoritmer med finurlig logikk og automatikk. Som i Big business. Transaksjonene blir vel mer effektive og rimelige. For hvem?
Nye ord tas i bruk for å beskrive og skape en ny virkelighet. Språk er makt. Nyord nedfelles i former for skjemavelde og automatikk. Eller også ny bruk av gamle ord og vendinger som ved første blikk kan virke tilforlatelige. Som kan vise seg å tilsløre en ugrei virkelighet i ny sammenheng. Ofte ord med ”kvalitet” i seg. Knyttet til andre ord som ”resultat,” ”fleksibel,” ”konkurranse,” ”forutsigbarhet,” ”omstillingsevne,””målstyring,” ”bærekraft,””vekst,” ”individuell,” ”valgfrihet,” ”handlefrihet.”
Umerkelig ledes vi inn i systemiske liturgier for vår nye markedstro. Offentlig rettighetsforvaltning sluses over til business og ”valgfrihet,” varer for omsetning, tilbud og etterspørsel i Markedet. Som vi skal ha bestillerkompetanse på, akseptere og administrere selv. Om markedsbyråkratiet ikke funker, er det selvsaksbehandlerens skyld som ikke har fått med seg fingre, språk eller logikken i dataprogrammer og avtaler. Din og min skyld. Du var dum, gammel og treig eller kanskje bare fattig. Noen ledes til klaging på statlig formynderi. Bestefar prøver ut et enda et nytt ord: Markedsformynderi.

Trykket på baksida, Klassekampen, 29.9.14

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


5 × = tyve fem

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>