Skje deres vilje?

Bestefar har mottatt melding på sms og e-post med lenke om nye tilbud og oppdateringer. Ny avtale og vilkår foreligger, sammen med innbetalingsinformasjon og betalingsfrist. Alt som skal forstås og gjøres ligger bare et tastetrykk unna: På ”Mine sider.”
Men helst er det vel ”Dine sider?” eller ”Deres sider?” Som ”du,” eller ”dere” har satt opp med bud som må følges. Den rette vei. Som nok fører til en bank. Deres råd og vilje?

Bank, forsikring, strøm, telefon, avis, sosiale medier, trafikk, helse, pensjon og skatt og gudveit. Alle har ”sine sider,” sine veier. Som både er ulike og likner til forveksling.
Selvsaksbehandleren må tilpasse seg stadig skiftende liturgiske krav om regninger skal betales, transaksjoner forstås. Alle sidene krever passord og pin-koder som skal huskes, fornyes og/eller oppbevares trygt, oppdatert sikkerhetssystem som virker. Det gjør det ikke alltid for bestefar. Fordi han ikke alltid klikker på meldingene om oppdateringer og ustanselig nye tilgjengelige versjoner. Pokker ta!
Så kommer anger og usikkerhet, han kryper til korset, oppdaterer og nyinnstallerer. Følger uforståelig liturgi og klikker ”accept” av rekker med vilkår han ikke forstår. Systemet melder tilbake om vellykket oppdatering og renselse. Men så var han ikke ute av skjærsilden likevel. Som i banken forleden. Etter oppdatering og bud om ny oppstandelse, ble pc-en stående og slure, regningen ubetalt. Kanskje det bare var en eller annen knapp og instruks bestefar hadde oversett på skjermen med mye og liten skrift. Kanskje hadde han bommet litt med sine lett stive pensjonistfingre.
Nøden ledet ledet bestefar til et telefonnummer og sløyfer av tastevalg, dårlig musikk og reklame for nye apper og nyere, kulere info- og chattemuligheter. En virkelig person som gjorde så godt hen kunne dukket opp etter litt. Bidro først og fremst med litt sjelesorg.

Kanskje gå over på automatiserte tjenester som også er på tilbud? Så slipper bestefar å fomle, tenke eller gjøre noe som helst. Alt kan gå på autopilot slik det legges til rette. Det kan friste, som enklest å overlate alt til deres sider. Være prisgitt bokstavelig og tallmessig. Overgi seg i Herrenes hender. Deres vilje skje. Kanskje den nye følelsen av salighet. Bestefar kjenner seg ikke helt der, ikke enda.

Publisert på baksida, Klassekampen 15.9.14

P.S. Da teksten kom på trykk i avisa var et ordet ”selvsaksbehandleren” delt opp, sånn at det sto ”Selv saksbehandleren måtte tilpasse…” Litt av sammenhengen blei borte, der poenget var å hinte til at kompetent saksbehandling var skjøvet over til ofte lite kompetent og lett forvirra selvsaksbehandling (og ansvar) på mange områder. Kanskje var det autokorrektur. Skrev umiddelbart inn til avisa for mulighet til retting, og har ikke fått svar så langt. Derfor denne lille selvsaksbehandlingen.

D.S.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


× to = 16