Skoleavslutning i Groruddalen

 Følgende lille snutt fra pensjonistens liv ble nedtegnet straks etter begivenheten, og trykket på Klassekampens bakside 25.6.:

Det er skoleavslutning på ungdomsskolen øverst i Groruddalen. Ti års fullført obligatorisk skolegang skal feires. Skolen som felles nasjonal og lokal referanse, utgangspunkt for videre ferd. Elever og foreldre som innafor denne institusjonelle rammen utgjør et fargerikt fellesskap. Samlet til en stund preget av litt høytid, alvor og fest, forventning og usikkerhet. Og respekt for institusjonen.Slik det bør være.

Ved inngangen, sitter vi gamle gutta og spiller. Veterankorpset øver her en gang i uka, og stiller gjerne opp som oppvarmingsband. Kanskje representere litt feststemning og høytid. Litt mimring. Egne unger gikk ut på samme skolen for snart 30 år sida. Læreren fra den gang er her fortsatt. Virker like blid og nesten like ung.

Vi stiller i pen uniform, mulig bidrag til litt høytidsstemning. Spiller slagere fra egen ungdom, 50 – 60 tallslåter. Kline- låta til Elvis,»Good luck charm» holder seg vel som mulig fest-bidrag? «Just a gigolo,» sunget av Louis Prima i 1956 speilet en gang skiftet fra stram uniformparadering under dobbeltmonarkiet til dekadent dans etter første verdenskrig. Før større sammenbrudd. Det veit nok få. Det låter vel greit. Vi titter på tilstrømmende ungdommer og foreldre mens vi spiller. Ungdommene kommer i små flokker. Foreldrene aleine parvis eller enkeltvis.

Sjenerte og tøffe ungutter i dress, pene sommerklær og voks i håret kommenteres av fnisende jentegjenger som flagrer forbi i fargerike kortkjoler, sarier, lange elegante svarte kjoler.»Schtilige dere var i dag ass!» Høytid og fest. Klesdrakt og hudfarge i mange nyanser vitner om variert bakgrunn.

Foreldrene, unge mennesker på alder med våre barn, er også dresset opp for anledningen. Stort sett. Særlig foreldrene med innvandrerbakgrunn synes å ha trukket i finstasen. Blant foreldrene av blek norsk herkomst synes det større innslag av slitte olabukser. Noen få som holder seg til nasjonal kleskode i FrP tradisjon – grilldressen. De bidrar i alle fall til mangfold, om kanskje ikke så mye til høytid og respekt for den nasjonale institusjonen. Men det skal være plass til alle.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


ni − 6 =