Skoledebatt: Luftslott og forvirring om fakta.

Det følgende innlegget var en reaksjon på et Dagsrevyinnslag. Jeg sendte kjapt noen lett irriterte, litt forskjellige innlegg til ulike aviser som alle hadde slått innslaget relativt stort opp. Ingen tok inn innleggene. Jeg jobbet litt videre med saken, og sendte et noe utvidet innlegg til fagbladet Utdanning. De publiserte det, og jeg fikk flere kommentarer. Blant dem et spørsmål om jeg kunne skrive en fagartikkel i det populærvitenskapelige tidsskriftet «Bedre Skole.» Det gjorde jeg, og den er nettopp publisert, og jeg vil prøve å legge dem ut på de faste sidene under «Utdanning.» Ting tar tid.

Et av de refuserte innleggene gjengis i det følgende:

Morgenbladet 28.1-3.2. har lederoppslag og en stor artikkel inne i avisen knyttet til skolepolitikk. Utgangspunktet er et innslag på Dagsrevyen der professor Thomas Nordahl, med grunnlag i en stor meta – undersøkelse av Hattie, slår fast at norsk skole har satset på ”det som ikke virker: ”aldersblanding,” ”baseskoler” og ”ansvar for egen læring,” som blant de lavest rangerte ”variablene.”  I oppslagene blir ”det man har satset på” klistret til Hernes, Halvorsen og reformpedagogikk.

Det kan nok sies mye om Hatties store arbeid. Det studien først og fremst viser er imidlertid manglende samsvar mellom undersøkte tiltak og målt læringseffekt – eksempelvis for ”aldersblanding.”  Man kan fra mål på samsvar mellom ”aldersblanding og læringseffekt” på rundt 0 verken slutte at det virker eller ikke virker – slik Nordahl slo det opp.  Vi må da si at ”det vet vi ikke – det kommer an på…” Aldersblandende grupper har vært en naturlig løsning i små skolekretser gjennom generasjoner i Norge.  Det er ikke noe ”pedokratisk” påhitt verken fra Hernes, Halvorsen eller reformpedagogikken.  De såkalte ”baseskolene,”  ( som vi heller ikke vet hvorvidt virker), er derimot relativt nye – og neppe alminnelig utbredt gjennom landet.  Kanskje burde det hørt med til faktaopplysningene at det var statsråd Clemet, i Bondevik-regjeringen som i 2003 sørget for å fjerne klasse- og klassestyrerbegrepet i Opplæringsloven, som dermed åpnet for ulike organiseringsformer, kontaktlærer og baseskoler. (§8-2). Slik organisering har aldri vært påbudt, men en valgmulighet. Kanskje burde det også hørt med til faktaopplysningene at Thomas Nordahl i en utredning for Søgnen – utvalget nok bidro til at klassebegrepet ble oppløst – og man fikk tilnærmet base – løsninger.  (For dokumentasjon se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2003/nou-2003-16/29.html?id=370864) Kanskje burde det hørt med til faktaopplysningene at representanter for nåværende regjeringspartier fryktet at fjerning av klassebegrep og åpning for store grupper kunne friste kommuner med dårlig økonomi til å bruke store grupper som sparetiltak.  Oppslagene i Morgenbladet bidrar trolig til å underbygge myter, forvirre om ”fakta.”

                                                                                                                         Jon Frode Blichfeldt

 

 

                                                                     

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


4 − = en