Tvilsom byggesaksforvaltning

 

Åpent brev til Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo, til Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

Tillit til redelig opptreden, til ryddig og etterprøvbar forvaltning av lov og rett er blant demokratiets hjørnesteiner. Medborgere har rett til innsyn, til å prøve sin rett på like vilkår.

Vi har en byggesak i et lite nabolag i Ammerudskogen. Saken startet med svikt i redelig oppførsel. Den fortsetter etter vår forståelse med tvilsomme behandlingsprosedyrer i Oslos Plan- og bygningsetat. (PBE). Det vi opplever nå, på Østkanten, minner sterkt om saker som har vært oppe i NRK Brennpunkt. Der etatsleder toer sine hender, mens vi undres på hva som skjer under henne i systemet.

Vi har opplevd at beslutninger i PBE brått snus 180 grader ved at det gis rammetillatelse der byggesøknad tidligere var avslått. At ny saksbehandler underkjenner tidligere saksbehandlervurdering.

Plutselig er boliger lagt ut for salg på Finn.no. Med glanset, uvederheftig informasjon om terreng, trafikk, avstander osv. Med tegninger som tydelig viser hvordan prosjektet totalt bryter med lokal byggestil i nabolaget nær Markagrensa. Det skjer mens klagesak fortsatt er under behandling.

Saken vår er bitte liten i den store samfunnssammenhengen. Den viser kanskje hvordan PBE synes å tillate investorer å ta seg til rette. Den gir et mulig signal om hvordan tillit til forvaltning, rettsstat og demokrati kan forvitre. I det følgende oppsummeres forløpet i saken punktvis:

1) Et lite fellesskap (En lokal Velforening) har fått skogstomt som testamentarisk gave. Felleskapet beslutter å selge tomten etter at den har ligget urørt i mange år.

2) Tomten selges til familie av styremedlem i Velforeningen til gunstige vilkår. Gunstige fordi tomten neppe har veirett, fordi man uansett ønsker lav utnytting, vil bevare lokalmiljøets egenart. Som vilkår for salg bestemmer Velforeningen ved Generalforsamlingen at det skal tinglyses begrensninger i utbygging av tomten.

3) Styremedlemmet (som har deltatt i Vellets salgsforberedelser), lar tomta ligge i årevis, bygger ikke. Skogen vokser.

4) Skogsområdet snauhogges brått uten varsel verken til naboer eller myndigheter en senvinterdag i 2016.

5) Snaughogst utføres av utbygger/investor og ny kjøper av tomta. Som har gitt ca ti ganger prisen Vellet solgte for. Tomta er pantsatt for 100 mill.kroner. Ny eier inngår i et villniss av selskaper.

6) Få dager etter snauhogst foreligger nabovarsel fra PBE om omfattende utbygging. Nær det dobbelte av forutsetningene om begrensninger ved salg fra Velforeningen.

7) Fellesskapet legger inn protester. Både på tegninger, arealutnyttelse, terrenginngrep og måling, dokumenterte trafikkforhold, veirett osv. Ikke minst knyttes protest til omfang.

8) Det viser seg at de som håndterte salg fra Vellet ( blant dem styremedlemmet som fikk kjøpe), har «glemt» å tinglyse begrensningene som forutsatt ved salget. Noe nåværende vel-styre og naboer først oppdager ved hogst og varsel om byggeplaner.

9) PBE går gjennom byggesøknad og protester. Finner en rekke feil. Byggesaken blir avvist overfor utbygger. En rekke endringer må- eller bør gjøres før evt godkjenning. (sept.2016).

10) Utbygger sender inn omfattende advokatklage på avvisningen. Også klagen blir avvist i PBE        ( desember 2016).

12) Utbygger har møter med PBE. Mindre justeringer gjøres. Fornyet byggesøknad sendes inn.

13) PBE, ved ny saksbehandler og ny (vikarierende) avdelingsleder, gir rammetillatelse for bygging etter ny behandling. ( oktober 2017).

14) Det lokale fellesskapet finner at PBS sine anbefalte endringer fra første avslag i liten grad er fulgt opp, at veirett fortsatt er uklar. Omfanget det samme. Undres over helomvending fra PBE på slikt grunnlag. Ruster seg (med begrensede økonomiske midler) til ny runde i saken gjennom dagene før klagefrist. (november 2017).

15) Byutviklingskomitéen opprettholder avslag fra PBE både av byggesak og klager fra utbygger. Sender saken videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. (november 2017).

16) Fylkesmannen melder at saken er mottatt – og vil bli behandlet innen april 2018.

17) Fellesskapet hevder at saksgang og vurderinger knyttet til fornyet byggesøknad er problematiske, engasjerer advokat. Innhenter uttalelse fra arkitekt som påviser feil i grunnlaget for tomteutnyttelse, målinger og framlagte planer. Fellesskapet legger fram omfattende klage innen frist, på rammevedtak og behandling. (november 2017). I det nye vedtaket om rammetillatelse fra PBE, hevdes bl.a. at veirett ikke er omtvistet. Veirett er omtvistet jfr. historikk og klager.

18) I PBE sin saksliste framgår (november) at utbygger nå har søkt igangsettingstillatelse. (november 2017).

19) I en telefonsamtale med saksbehandler i PBE framgår at igangettingstillatelse trolig blir gitt. Graving kan være rett rundt hjørnet – og dermed også fjerning av alle bevis for mulige feilmålmålinger av høyder og areal.

20) Planlagte hus legges ut av Privatmegleren for salg. (4.12.17). Dette skjer før PBE sitt første avslag, eller seinere klager på PBE sin helomvending har vært gjennom behandling hos Fylkesmannen.

Naboene orienterer seg blant andre som har møtt de samme utbyggere, oppmålere og advokater. Det virker å være folk som synes vant med å kutte hjørner, møter samme saksbehandler i PBE. Vi begynner å lure. Det lukter. Vi synes å oppleve utbyggere/meglere i fri utfoldelse. Som tillates å kutte hjørner på bekostning av naboer og fellesskap.

Uansett hva som måtte kunne påvises av uryddig saksbehandling i større skala, sitter vi med åpenbart tvilsomme prosedyrer i forhold til vår egen sak:

Pkt. 2, 3, 4 og 8 er, sett i sammenheng, åpenbart i strid med redelig opptreden og alminnelig rettsfølelse. Også pkt 4, påpekt av PBE som ulovlig hogst i første runde, og med varsel til utbygger om overtredelsesgebyr. Alle disse punktene ansees som irrelevante i godkjenningsprosessens andre runde.

Dersom pkt 18 og 19, igangsettingstillatelse med oppstart av graving og bygging og salg settes igang nå, må det innebære at PBE også anser pkt. 14-17 over som irrelevante for godkjenningsprosessen. Det må innebære at påpekte feil i høydemålinger etc. tillates fjernet- også som mulig bevismateriale ved tvist.

Gjennomgang og prøving av feil påpekt gjennom advokat og arkitekt blir gjort irrelevante, klageretten blir i praksis tilsidesatt. Fylkesmannens vurdering og behandling ansees også som irrelevant.

Utbyggere- og spekulanters gevinst synes å gis forrang i PBEs behandling. Det er også spekulantene som rår over dyr advokathjelp for å kunne omgå regelverk og ignorere alminnelig rettsfølelse, ikke nabofellesskap. Det virker nærliggende i vår sak å anta at utbygger- og advokatteam bruker den for å fjerne forskrifter de ikke liker (trefelling) såvel som å presse markagrensa (for ytterligere investeringer.) Penga synes å rå, tillit til redelighet og og demokratisk forankret forvaltning forvitrer.

Til Fylkesmann og Sivilombudsmann: Er dette god forvaltningsskikk?

Jon Frode Blichfeldt

En tanke om “Tvilsom byggesaksforvaltning

  1. Det skjer noe i saken – fortløpende: Etter at det åpne brevet ble sendt, er vennlig svar fra Sivilombudsmannen om mottatt brev kommet. Der behandles evt. mislighold i etterkant slik jeg forstår. Fylkesmannen har foreløpig reagert på mindre uoverensstemmelser i de innsendte byggeplanene. Dette har i sin tur ført til at rammetillatelsen foreløpig er stoppet fra PBL sin side. Justeringer er meldt inn fra utbyggers side. De mer omfattende, eller prinsipielle sidene virker foreløpig ikke adressert. I et svar på andre henvendelser i samme og tilsvarende saker, virker det som om PBE tolker regelverket slik at ansvar ligger hos utbyggere for at planer er riktige, i praksis ansvarsfraskrivelse. Bukkene får passe havresekkene, og slik skal det visst være?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


+ åtte = 10

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>