Ytringer, ansvar og media

Fjorårets udåd er kommet over i nye faser. Vi opplevde en virkelighet få hadde fantasi til å tenke seg, enn si forberede seg på. Som vi kanskje ikke kan eller skal forberede oss helt på. Fordi et gjennomkontrollert, forutsigbart samfunn ville være det ultimate mareritt. «Brave New World», et samfunn vi ikke bør ønske oss.

Vi har forsøkt å ta virkeligheten inn over oss gjennom ulike ytringer, på ulike nivåer. Individuelt fra å legge en rose ved Domkirken, til medie- og bloggkommentarer, forsøk på å forstå, forklare – rydde i det uforståelige. Institusjonelt ved å gjennomføre en omfattende rettsak i henhold til retningslinjene for slikt i vårt samfunn. Der man strevde med, og langt på vei klarte å balansere mellom verdighet, åpenhet og konsekvens, mellom forståelse og formidling. Der man, gjennom Gjørv-komiteen åpnet rom for en systematisk gjennomgang av forløp, beslutninger og ansvar, rammebetingelser med kontrafaktisk tilsnitt: «Hva om…., hvis nå….hadde vært gjennomført.» Både faglig, organisatorisk, politisk er det pekt på svikt.

Men er det noe å lære av selve deltakelsen i mediesfæren?

Selv hadde jeg behov for umiddelbar ytring knyttet til omlandet, konteksten for udåden, og sendte en tekst ut i mediesfæren, der den vel fort forsvant, rimelig nok.Ytringsbehovet har vært stort for mange når det gjelder dette. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread169302/#post_169302.

Underlig var det i etterkant å tenke på at en gjeng pensjonister på ferietur i de Østerrikske alper ble informert om udåden noen få minutter etter hendelsen. Trolig før eller omtrent samtidig som politiet hadde fått ut nødvendig informasjon. Det var påfallende hvordan udåden lyssatte ferieforløpet. http://jonfrode.no/om-a-snu-hodet-i-ferien/. Eget behov for å forsøke tenke gjennom, gi mulighet for å dele refleksjonene kan man ellers finne et par eksempler på i denne bloggen.

Straks før politikerne startet sin gjennomgang av Gjørv-komiteen boblet det igjen, og jeg klarte ikke dy meg for et nytt forsøk på å legge en tekst i mediesfæren utenfor bloggen. Siktepunktet var å bidra til å svekke en antakelse om at Erna og Siv ville håndtert vanviddet særlig annerledes enn Jens. En politisk og personrettet vinkling som åpenbart var under oppseiling. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread252308/#post_252308. Jeg forsøkte også å koble opp mot et svar på «Dagbladet meninger» via Twitter i dag, (og klarte fomle det til med innloggingskrav og slikt at det ble publisert to ganger i løpet av tre minutter).

Hva skjer når man hiver inn slike ytringer i medieskyene? Jeg har vært inne og tittet, kjapt etter at innlegg ble sendt til debattsidene, både i Dagsavisen og Dagbladet. Ser at slike tekster forsvinner i rasende fart. Egentlig like greit når man ser en del av kommentarene….

Ytringserfaringen i denne omgangen er vel omtrent denne: Det virker nokså meningsløst å forsøke formidle mer enn to tanker via elektroniske debattsider i avisene. Tror kanskje jeg dropper det for framtida. Eller satse på å utvikle ferdigheter i kjappe punch-lines. Hvordan utviklingen av Twitter går kan bli mer spennende. Her utvikles åpenbart muligheter for å annonsere, legge til rette for tette koblinger mellom nyheter, grundige diskusjoner, så vel som egenreklame, aforismer og underfundigheter. Det gir også mulighet til å følge noen sentrale medieaktører internasjonalt.

Mer tvilsom og vanskelig aner jeg koblingen mellom twitring, avis- og debattsoppslag som i økende grad synes orkestrert og styrt av nettredaksjoner, medie- og meningssyndikater kan bli.

Mer og mer egenproduserte hyper med personfokusering, skyld, skam og sensasjon og fokus på enkle ideologiske budskap, på bunnlinje. Særlig tabloidenes nettdebatter kan kanskje virke som en slags avfallsrenne der en kan lette seg for gørr og kjenne mental lettelse. Tilsynelatende åpent, men etterhvert muligens også forutsigbart og kontrollert.

Twitter synes så langt å gi bredest tilfang, åpenhet og mulighet. Også med rom for diskusjoner om egen virksom, som denne, nettopp hentet fra Twitter: http://gigaom.com/2012/08/28/twitters-relationship-with-the-media-its-complicated/

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


6 − = null