Avgudsdyrking

Moses, folkeføreren, tok en tur på fjellet Sinai. Mens folket han førte ventet nedenfor, møtte han den Unevnelige på toppen. Som hadde gitt ham steintavler med ti påbud for god og nødvendig livsførsel. Så de kunne leve lenge i landet. Det første av budene var at «Du skal ikke ha andre guder enn meg.»

Folket i dalen hadde smidd en gud av gull som de danset rundt mens Moses var på tur. Avgudsdyrkelse, Mammon. Føreren beordret avvikerne drept.

Menneskene har holdt seg med ulik tro og mange guder gjennom tidene. Religiøse og politiske. Stort sett alle hevdes å være den Eneste. De blir avguder for hverandre. Forvalterne av ulike avguder forventer at vi skal straffe og slå hverandre i hjel for at den ene skal råde. Avvik tåles ikke.

I unge dager tilbragte bestefar litt tid ved M.I.T., et velrenommert universitet i U.S.A. Der møtte han en pioner, Weizenbaum innenfor «Kunstig intelligens.» En underavdeling av gryende computervitenskap. Han hadde, litt spøkefullt, laget et dataprogram som simulerte en psykologisk behandlingssituasjon. Han ble forskrekket da folk tok den på alvor. Oppdaget at vi var i ferd med å snakke om oss selv som om vi var «skapt i computerens bilde.» Altså våre egne regneferdigheter.

Han måtte skrive ei bok om «Computer power and Human reason.» For å advare mot former for avgudsdyrking. Det kan oppstå når vi regner fram computere som kan overgå vår regneevne.

Han var opptatt av at vi måtte skille mellom beslutninger basert på regne-og tallbaserte avgjørelser og valg basert på dømmekraft.

Vi regner visst fram computere som kjenner igjen ansikter bedre enn oss. Vil de tvile, gråte og forsone? Vil de gjøre sine valg i møte med og forståelse av drømmer og historier, lengsel og frykt i et blikk, i en tåre?

Man kan drille, programmere en due eller en computer til å fyre atomraketter. Men knapt til å forstå hva de gjør og hvorfor. Da er det nok enklere å drille mennesker til å bli mer lik regnemaskiner. Som kalkulerer egen vinning og handler deretter. Våre egne økonomisk definerte avguder. I Ayn Rands ånd: Du skal ikke ha andre guder enn deg selv. Du skal underlegge deg jorden og dine konkurrenter slik at du får raskest og størst mulig vekst og gevinst. Mammons og tidens grunnleggende logikk. Som vi kan fore opp supercomputeren med. Avgudens høyre hånd.

Men det er vel tvilsomt om det vil bidra til at vi får leve særlig lenge i landet.

Trykket på baksida Klassekampen 26.2.16

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


− 1 = tre