Det går en folkeopplysningsserie på TV. Som vi ikke har. Er det noe vi må se, kan vi bruke bredbånd og lett bufrende pc-er.
Vi valgte altså ikke bort Tv-en på grunn av strålingsfare eller noe sånt. Har heller ikke holdt oss unna mobil, basestasjon for fasttelefon, wi-fi eller pc.
Men litt usikre har vi vært. Vi tror kanskje det på litt sikt kan være problematisk å skalere opp kunstige elektromagnetiske felt i fri flyt.
På en eller annen måte er vi jo uanset koblet til. Elektromagnetisme, strålingsfrekvenser og svingninger er del av alt liv. Innafra og utafra. Trolig har vi med oss former for noe som kanskje kan kalles egentoner som svinger godt med frekvenser i naturen rundt oss, som kanskje har vært med oss siden det store smellet. En slags kompassfunksjon, eller kommunikasjons- eller signalfunksjon kunne man kanskje også kalle det.
Som man begynner å ane kan være intimt forbundet med cellefunksjoner, utveksling av kjemiske signaler osv. Bier, og fugler og fisk som kanskje bruker slike finstilte frekvenser og kjemiske reaksjoner til å orientere seg så de finner tilbake til bikuben, den rette kursen for vårtrekket, tilbake til den samme elva for laksen. Som kanskje bidrar til at DNA-forbindelsene kjeder seg sammen i sin elegante dobbel-helix med arvestoff i alle cellenes kromosomer.
Pattedyr som oss sjøl er også utstyrt med egne elektronmagnetiske felt, samvirker trolig uunngåelig med alle slags bølgefrekvenser fra sol, verdensrom – og mobiltelefoner. Når bier og fugler flyr vill, forsvinner, gener og celler løper løpsk, kan det være viktige signaler om at vi kanskje er iferd med å koble oss løs fra nødvendige sammenhenger. I overmodig tro på egne tanker. Også kalt hybris.

Fysikersjarmøren Andreas Wahl fronter dokumentarprogrammet på NRK TV1. Jeg fikk en lenke til programmet forleden, trolig fordi jeg tidligere hadde sendt en lenke med spørsmål om hvorvidt bier som ikke lenger finner kuben, laks som ikke finner elva, trekkfulg som forsvinner kan ha noe med forstyrring av mikroskopiske forbindelser mellom magnetfelt og cellekjemi å gjøre.
Lenken med Andreas Wahl sin folkeopplysning ble klikket på og beskuet.

Jeg måtte smile litt av problemstillingen og dokumentasjonen som ble vist: Om mobiltelefoner er farlige? Husket fra egen studietid for snart to mannsaldre siden, hvordan et eksperiment om hvor raskt lukt bredte seg i det store auditoriet falt ut. Foreleseren som raskt tok av korken på ei lita flaske nede ved kateteret mens han holdt seg for nesa – og ba studentene si fra etter hvert som de kjente den spisse lukta bakover i benkeradene. Den lot seg raskt merke bakerst. Lukta av reint vann.
Eller da vi hadde kurs i nevroanatomi og fysiologi og hadde om nyrefunksjoner og urinveier, fulgte prossessen gjennom ionepumpene i Henles loop til utløpet i urinrøret. I pausen var det kø på pissoiret.
Den lett avslørbare videosnutten om popcorn (kanskje laget av mobilindustrien fordi den var grei å plante som tilsynelatende dokumentasjon om dokumentasjonsfusk? Den finnes visst også for bananer….) ble vist. Folk er godtroende. Og det er vi jo.
Men sjarmøren avfilmet svettende i infrarød badstu, altså en svak mikrobølgeovn, minnet av en eller annen grunn bestefar om pusheren av plantegiften DDT. Han som i sin tid svelget en spiseskje av pulveret for å vise hvor ufarlig det var. Like ufarlig som tobakk den gang. Han angret kanskje. Eller kanskje syntes både kjemipusherne i matvare- og tobakksindustrien at inntjeningsmulighetene er verd å ta noen sjanser for, manipulere opinion og tanker for.
Tankens kraft er forunderlig. Også kraften til å se bort fra og bortforklare mulige sammenhenger, eller advarsler som er i strid med tidens ideologi og tanker. Hva nå tankens kraft ellers måtte være.

Universitetslæreren som trodde han var elektroømfiendtlig viste på forbilledlig vis hvordan han unngikk å lure seg selv når det gjaldt å teste om han reagerte på elektronisk stråling. Han merket jo ingen ting ved blindtesting. Og foreningen som er laget for elektrosensitive ville ikke være med på blindtest-eksperimenter likevel, hadde for kort tidsperspektiv. Ville ikke gjøre saken og sitt engasjement til underholdning. Noe som jo skjedde uansett, der de vennlig ble latterliggjort.

Det kan tenkes at både universitetslæreren og foreningen for elektrosensitive spør og undersøker på feil måte. Kanskje Statens strålevern også. Det er ikke nødvendigvis noen grunn til å tro at elektromagnetisk påvirkning behøver eller kan merkes umiddelbart, eller kanskje spesifikt i det hele tatt ved umiddelbare symptomer. Helst er det nok slik at vi tror vi merker noe. Særlig om noen peker på hva som skal merkes, slik foreningen gjør. Eller altså omvendt, som Wahl gjør. Uten at det kan kobles til ”farlig-ufarlig” motsatsen. Årsak-virkningsforklaringer er ikke alltid knyttet til effekt av isolerte enkeltvariable testet og målt i korte sekvenser eller i store populasjoner.
Tobakksrøyking utløser ikke noen umiddelbare faresignaler (uten kanskje ved første gangs innhalering, svimmelhet og hosting så vidt bestefar husker). Så snart man hadde vent seg til, var det heller følelsen av velvære og nytelse som bredte seg. (Slik også reklamen forespeilet). Tankens kraft. Lungekreften kom snikende, forståelsen og sammenhengene dukket opp i det lange perspektivet. Som for DDT. Som for klimaendringer og tukling med økologisk balanse. Vi forstår langsomt og etter hvert. Sammenhengene er helst dynamiske og sammensatte, viser seg ved systemisk kompliserte vekselvirkninger som kan utvikles over lang tid.
Noe av det vi tukler med er sikkert ikke så farlig, ikke på kort sikt – kanskje ikke på lang. Det kan være slikt som naturens selvregulerende evne rydder opp i. Annet kan få preg av opphopning, av at systemet ikke lenger klarer å regulere seg selv. Kanskje tydeligst om noe får eksponentiell vekst. Dobles og dobles til systemet løper løpsk, skjærer seg, klapper sammen.

Neida. Det er neppe verken slik at mobiler eller elektronisk stråling er farlig eller ufarlig. Nokså sikkert er det ikke farlig på kort sikt, på lang sikt aner vi ikke. Men: Det er jo slik at vi lett lar oss lure. Tankens kraft. Så hvis det ikke klør eller svir umiddelbart – må det vel være greit? Når Folkeopplysningen har demonstrert at alminnelige folk blir svimle av ingenting? (Takk til psykologen som påpekte at tankene våre og svimmelhet- eller rødming og flauhet jo kan påvirkes både utafra og innafra i vekselvirkning).

Helst er det slik at kunnskapen vår er svært begrenset, at problemstillinger og undersøkelsesmetoder er utilstrekkelige.
Mer egnet som underholdning enn folkeopplysning kanskje. Født sånn eller blitt sånn, enten eller…Det kan også være interessant å vite hvilke overveielser som ligger bak et programkonsept, hvem som har vært konsultert. Sikkert en god skeptisk tanke om at vi ikke skal la oss lure.. Men også den skeptiske tanken kan romme tenkemåter som kanskje programskaperne tar for gitt, uten kanskje å tenke så mye over det…kanskje tenkemåter noen ser seg tjent med at vi kobler oss på. Kanskje lar vi oss lure likevel.