En poplåt i bestefars ungdom var Vidar Sandbecks «Gull og grønne skoger.» Om gubben som var redd at kjerringa skulle «kom hau alt je sa og lovte i mi friartid.» Han lovet gull og grønne skoger og «jordbærkrem med sukker på» som reine politikeren i en førvalgstid. Som lover og lyger. Han lovet hus med fire rom og personbil, «men tel jul´kveln «fekk a e neglefil.» Det var jo bra «å stelle pent med kjerringa.» Bestefar mener også at det er bra å stelle pent med kjerringa. Men hun trenger knapt løfter om pels og ferietur til Riviera´n.

Ugreit, kanskje, for politikerne å komme med løfter til kjerringer og gubber som har det meste? Gubber kanskje kommet hjem fra lovfesta ferie til 4-romsen eller eneboligen fra «ferietur tel Riviera´n» Spania eller Sverige. Kanskje har de vært på hytta med bilen. Jamen har de fått mulighet til å stelle pent med kjerringene.

Noen kommer hjem og blir sure over høyere bensinpriser, dyrere øl enn sørpå. Sure over over å måtte betale skatt til fellesskapet. Heller ha det som i Hellas? Noen er urolige for at flyktninger i nød skal gi dårligere muligheter til å stelle pent med seg sjøl og kjerringa. Politikere fra særlig ett parti slår mynt på det: Du skal slippe å dele med andre eller forholde deg til de som ikke likner deg. Det er du, individet som skal bevege verden. For deg sjøl.

Bestefar leste om kartlegging av hvordan folk bor, hva de tjener, hva slags forbruk, interesser og politiske valg de kan tenkes å ta. Laga for å målrette salg av politikk og andre varer. Med merkelapper fra A-M som «Solsiden»(A) og «Grått gull» (B) på ulike grupper. «Det gode liv, livsnytere» var knytta til «Grått gull.» Passa godt her oppe i skaukanten med ettermiddagssol, tenkte bestefar først. Men det gjorde jo ikke helt det.

Noen av oss bemidlede holder oss unna de tre store partiene når de lover og lyger om skatt og innvandring. Lar oss verken skremme av det ene eller andre. Vi blir kanskje mer skremt av politikere som måler alt mot avkastning og økonomisk vekst. Av bidrag til å sage over de grønne greinene vi alle er avhengige av, politikk for større forskjeller og salg av fellesskapets muligheter.

Men livsnytere er vi nok. Når bestemor, med grånende hår kommer smilende fra skogstur og morgenbad i tjernet, eller med kurver med blåbær bringebær rips eller sopp, snakker bestefar gjerne både om grått gull og grønne skoger.

Trykt på Klassekampens bakside 25.8.15