Groruddalen. Fremmede blir vi ikke.

Grønn var barndommens dal i de dager. Dagene for lenge siden. Også denne dagen speiler Alunsjøen årstid og muligheter i grønt, blått og høstens ulike fargenyanser. Groruddalen.                                                                                                           Privilegert var det å vokse opp i skaukanten, i ei vanlig norsk bygd etter krigen. Klassedelt. Gjenger og fyll. Men også inkluderende fellesskap, rikt fritids- og kulturliv som hadde plass til mange. Dårlige boliger for en god del, ikke alle. Bestefar bodde på to rom og kjøkken, utedo og kaldt vann i springen. Mange hadde dårligere kår. I bygda visste alle hvem alle var.                                                                                                                                   Privilegert var det som niåring å flytte til nye blokker med innflytta unge familier, med innedo og varmt vann i springen på bad og kjøkken. Dugnad og fellesskap, bruk for og plass til alle i oppbyggingstid. Skauen, vannet og tilbudene speilet stadig muligheter mens folk flytta mer ut og inn av bygda. Der flere blei ukjente for hverandre, men mange visste hvem mange var.                                                                                                                   Privilegert er det å ha bodd i den grønne dalen et helt liv. Vært med på en liten klassereise i velstand videre, til rekkehus, villa. Med mange andre. Mens stadig nye folk kommer til, reiser ut, finner seg til rette, gjennomfører sine klassereiser. Flere ukjente, fremmede. Men noen veit alltid hvem noen er, holder sammen med sine. Bruker de mange mulighetene som finnes. Til å treffes, til å leike, spille og synge, lære, be, trene og krangle.

Privilegert er det for pensjonistene å sykle dalen på kryss og tvers, fra Alna til Skillebekk på langs, fra Grorud og Ammerud til Furuset og Lindeberg på tvers. Sykle langs gamle kjente grønne stier og veier, vann og kjennemerker som fortsatt finnes. Sykle gjennom gamle, mest nye velholdte og varierte boligfelt. Alle har varmt og kaldt vann, innedo, mat, klær og nyslåtte skole- og helseanlegg. Der park- fritids- og kulturanlegg ligger som rause perlekjeder rundt husene ved skauen, vannene. Der 93% har jobb å leve av. Virker å trives.

Visst var barndommens dal grønn, dalen for dem som var i de dager. For mange av oss som ennå er, er den det nå også. Selv om enn det også speiles et annet fargespektrum i vann og parker, i borettslagenes oppganger. Visst kan det være vemodig å tenke tilbake til bygda. Da alle visste hvem alle var. Til byen gjorde sitt inntog i bygda, til verden gjorde sitt inntog i byen. Men fremmede blir vi ikke. Og vi blir.

Publisert på baksida Klassekampen 31.10.15

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


tre − = 1