Forleden lørdag formiddag var Besteforeldrenes Klimaaksjon igjen på plass foran Stortinget med markering. Slik vi har vært en gang i måneden i et års tid. Godt voksne, kanskje noe sjenerte i litt for små røde bøttehatter. Vi var ikke sjenerte for kopien av brevet vi delte ut til mer eller mindre velvillige forbipasserende.
Det var et brev fra Besteforeldreaksjonens sentrale styre og råd som ble overlevert det nye Stortinget ved president Olemic Thommesen. Overleveringen var det to av Besteforeldreaksjonens prominente rådsmedlemmer som sto for: Tidligere finansminister Per Kleppe fra Arbeiderpartiet, tidligere statsråd i både miljø- justis- og sosialdept. Wenche Frogn Sellæg fra Høyre. Overleveringen, selve brevet og omtale kan finnes på lenken som følger: http://www.besteforeldreaksjonen.no/?p=9965

Til markeringen foran Stortinget hadde vi også med en plakat med tekst på begge sider som spisset budskapet litt. På den ene siden: «Stopp hasardspillet med våre penger og barnebarnas framtid!»
På den andre siden: «Pensjonsfondet- utland ut av kull, olje og gass!»
For det er jo våre penger, som oljefondet investerer i utvinning av mer kull, olje og gass. Det er kunnskapsløst, og innebærer en dobbel feil:
Kunnskapen om klimautviklingen er ganske entydig. Framtida vår er avhengig av at vi lar fossile, ikke-fornybare energibærere forbli der de er, og ikke pøses ut i omgivelsene som CO2.

Den første feilen er altså at Fondet bidrar til å opprettholde, holde liv i en aktivitet som ødelegger framtidsutsiktene for kommende generasjoner. Det er moralsk og rettslig forkastelig.
Den andre feilen er rent markedsbasert. Kunnskapen om at framtidas energibruk må være fornybar er iferd med å bli fanget opp i markedet. Investeringer vris over mot fornybar energibruk slik at det også kan finnes en framtid å tjene penger i. Fortsatt satsing på fossilinvesteringer vil med stor sikkerhet innebære store tapsprosjekter på litt sikt. Det er altså hasardspill med våre pensjonspenger.
Ved å satse på fossilinvesteringer, vedder de pengene våre på at den beste kunnskapen vår er feil.

Bestefar har vært litt rundt på eldresentre og snakket om Besteforeldraksjonen, om den kunnskapen vi har om klima- og miljøutvikling. En utvikling som vi selv i stor grad har bidratt til. En utvikling som må snus ganske raskt om liv fortsatt skal være laga for de neste generasjonene. Som vi selv må snu. Det er mange våkne tilhørere, gode spørsmål.
Etter en slik innledning forleden, fikk jeg følgende kommentar: Det hadde ikke vært vanskelig å følge og være enig i argumentasjon og konklusjon. Men forleden kveld, på TV i beste sendetid, hadde en av representantene for de nye regjeringspartnerne – fra FrP, stått fram og uimotsagt hevdet det stikk motsatte av det jeg nå hadde snakket om? Hva trodde folk, hva skulle vi gjøre med det?

Bestefar lette litt etter svaret. Spørsmålet om klima- og miljøutviklingen handler ikke om å tro. Det handler om kunnskap. Om hva vi vet. Med så stor sikkerhet som forskning kan framvise. En parallell ble trukket til kunnskapen vi har om røyking, helsefare og sammenheng med kreft. Det er liten, om noen medisinsk forskningsmessig usikkerhet knyttet til slike sammenhenger. Den som hevder at det ikke er stor helserisiko forbundet med mye røyking vil ikke bli tatt på alvor, knapt verd å bruke tid til å diskutere med. Denne kunnskapen ble trenert, holdt tilbake av «forskning» og «tenketanker» sponset av tobakksindustrien i tiår.
På mange måter er vi nå i samme situasjon med klimakunnskapen. Når man leter opp hvor argumentene om at «Klimaforskningen er feil» er å finne, går mange spor tilbake til noen av de samme «tenketankene» og deres kampanjer, nå sponset av fossil- og oljeindustrien. Men der skadevirkningene av tobakk først og fremst var og er en egenrisiko den enkelte kan ta ansvar for (så lenge han holder røykinga unna andre), er fossil energibruk noe som ødelegger for oss alle. Som ødelegger samspill og balanse i natur og miljø vi alle er avhengig av. Som er i strid med Grunnlovens § 110b.