Også i dag plukket pensjonisten ned et par bøtter med epler i blåsten mellom regnbygene. Fruen har glede av å bake eplekake. Den bør helst serveres varm, og god blir den.

Pensjonisten er glad i forskjellen mellom årsidene her oppe mot nord. Nå mørkner kveldene tidligere og «stjärnorna syns nu på himlen igjen» som Elinor skriver hos Evert Taube. Skiftene minner om at det er en tid for alt som skjer under himmelen. En tid for å så, en tid for å høste, en tid for å fødes, en tid for å dø, forlate, til å tenke etter.

Såing og høsting kan knyttes til strev for daglig brød. Som ikke er noen selvfølge, for mange en kamp for livet. De fleste av oss her oppe i nord er etterhvert kommet lett til vårt daglige brød. Høsttakkefesten hører årstiden til, og kan dreie seg om å sette pris på jordens grøde, bordets glede. Å takke for maten og måltidet er god folkeskikk, tenker bestefar.

Det har satt sterkt preg på uka at familiens eldste fikk plass og flyttet til sykehjem mens bladene falt. Autumn leaves, falling leaves. Leaving. Det kan gjøre vondt ikke bare når knopper brister, men også når blader faller. De har mange vondter de gamle damene (og noen få menn) som nærmer seg, dels er over 100 år på avdelingen. Men de har også gleder, sterke minner fra et langt liv. Vi vil oss jo gjerne et langt liv, og på et vis er mange av dem som samles på sykehjemmet vinnerne. De fikk leve lenge i landet, og et godt land å leve i.

Det spirer etter generasjonen som er i ferd med å snu de siste bladene i sin bok. Nye knopper, nye blader som skal vokse, dyrkes, skrives. Mens egen generasjon høster epler, lager eplekake og fortsatt kan travle rundt nye skudd, nye oppgaver i vår pensjonisttilværelse. Noe vi takker for.

Stadig får vi påminnelser om at menneskelig overmot gjennom de to siste generasjonene kan gi brudd i livvsyklene i overskuelig framtid. Overmot koblet til økonomisk vekst- og produksjonsblindhet som truer med å ødelegge livsbetingelsene våre både utenfra og innenfra.

Utenfra, i makroperspektiv, fordi vi forrykker og ødelegger det klimaet og det natursamspillet alt liv er avhengig av. Innenfra, i mikroperspektiv, fordi den samme vekst- og produksjonsblindheten truer med å påvirke, svekke og forrykke cellenes evne til reproduksjon og vedlikehold. Det som utgjør oss. Det dreier seg konkret om forståelse av mikrobølger.

I dagens avis oppdaget jeg en konferanse som tar opp problemene i dagene som kommer: http://www.oslosurf.com/hvaskjer/54552.html. Jeg fulgte opp noen av navnene, og fant en grundig og problematisk erkæring: http://devvy.net/pdf2/september2011/trower_declaration.pdf

Vi vil gjerne at de som kommer etter også skal kunne ha rimelige sjanser til å plukke epler, lage eplekake, travle rundt med hverandre og nye skudd i lange livssykler. Gode liv. Et forsøk på å samle noen stemmer kan også finnes i: http://www.besteforeldreaksjonen.no/