Nedenstående ble publisert på baksida i Klassekampen nylig – 25.11.
Jeg tenker at begreper som «kunnskap» og «læring» er breiere, mer komplisert, utfordrende og spennende enn hva skolepolitikere fra Høyre/FrP til AP (med SV på slep) gir uttrykk for og legger opp til gjennom sin ofte smale tellekantforståelse. Enten det gjelder tilrettelegging for læring, kunnskap og kompetanseutvikling i skole eller øvrig arbeidsliv.Framtida vår er neppe tjent med slik forståelse.
P.S. Gammel kollega Sigurd gjorde oppmerksom på en pinlig trykkfeil i siste ord – som både har stått på avisbaksida – og som overført til nettsida: At båten skal «bæres.» Her er en «s» for mye. Båten skal bære, ikke bæres. Nå retta opp.
jf
Kunnskap skal styra
«Kunnskap skal styra rike og land», sa Vinje, dikteren. Han fortsatte med at: «yrke skal båten bera.» Yrke, er et ord som er knytta til «virke», å gjøre et arbeid.
Sjøl er jeg av lærerslekt, en yrkesgruppe som lett forbinder «kunnskap» med ferdigheter knytta til det å bedrive ord. Men ikke bare. Av lærerforeldrene fikk vi innprenta respekt for dygd, dugleik i vid forstand. Kunne noe skikkelig. Som funka.
Far min, lærer gjennom mange år, kunne hente fram en historie som minte om at kunnskap er mer enn eksamens- eller testferdigheter i ordbruk og regneteknikker.
Han var på vei hjem fra skolen. Møtte Åge som jobba som kommunal skytebas på veien. Tidligere elev som hadde trøbbel med lesing og regning. Magre eksamensresultater.
Han stoppa, betraktet veiarbeidet, og kom til å spørre Åge: «Er det ikke vanskelig å vite hvor mye dynamitt du skal bruke?» Åge så på på ham, dro på det…»Nei..du veit – det er bare å vite hva slags fjell… åssen sleppene går. Så er det bare å beregne kubbiken!»
Åge var av stein- og veiarbeider- slekt. Erfaringer, kunnskap utviklet og delt gjennom lang tid. Praksisbasert teori. Verdsatt kompetanse. Stolt og trygg på egen kunnskap.
Skolen, dengang som nå, gir mye plass til «teori.» Gjerne forstått som standardisert reproduksjon av teknikk og formuleringsferdigheter gjennom testing og tallfesting. På alle nivåer. Også yrkesfag. «Kunnskap» som et slags skap som skal fylles.Et møbel med bestemte skuffer – og plass til ulike sett med forhåndsproduserte varetyper. Som skal sorteres og stables fortest mulig i rett skuff før de lukkes.
Bruken synes særlig knyttet til å gjenfinne og gjenfortelle hva som er i ulike skuffer når de raskt settes på gløtt gjennom testene. For å få høyt tall på testpapirene. Som mål og resultat, og i disse dager til beskuelse på offentlig skoleportal.
En slags børsnotering kanskje. Muligvis øvelser best egnet for elever fra møblerte hjem. Kunnskap som dels svever fritt i forhold til praktisk virkelighet. Nesten som finanskapital løsrevet fra produktiv virksomhet.
Som kan gi dårlig mening om du helst vil sprenge, bygge, mekke, male, vedlikeholde eller stelle. Kanskje ikke rart yrkeselever faller fra. Det kan gi svikt når den framtidige båten skal bære.
.