Vi holder oss med et rimelig bredt tilfang av daglige aviser. Forsøksvis som basis for egne meninger og forsøk på å ta fornuft i bruk i turbulente tider. Aftenposten blir ikke tilstrekkelig. Ved siden av denne får vi Dagsavisen, Klassekampen og Dagens Næringsliv i postkassa. Den siste leser vi dels på nett, får papirutgaven fredag og lørdag sammen med Morgenbladet og lokalavisa. Vi kan være innom andre aviser også, helst på nett, Britiske The Guardian ukentlig. Ulike internasjonale nettsteder søkes opp på internett, dels for å prøve og sjekke annen informasjon.
I liten eller ingen grad går jeg inn i diskusjoner på avisenes egne sider. Det hender mediesurfing og tankeforsøk resulterer i skriverier som et mikroskopiske forsøk på å dele dem. Det gjøres oftest på bloggen der dette skrives: jonfrode.no. Av og til som baksider i KK. Gjerne under litt tvil sendes de videre i åpnere landskap på «sosiale medier.»
For mitt vedkommende på ei FB-nettside «Skråblikk» som et forlag en gang insisterte på at jeg måtte få opp etter å ha publisert noe i bokformat. På denne sida prøver jeg også dele kommentarer og innspill verd å lese – uten at jeg nødvendigvis er enig i ett og alt.
Etter en artikkel i DN av Fridtjof Jacobsen i DN 26.3. «De som hatet Amerika» begynte jeg å snekre på en kommentar for bloggen. Jeg leste det som et forsøk på å stemple, og dermed strupe nødvendig mangfold i en vanskelig diskusjon.
I dagens DN kommer Julie Wilhelmsen med mye av det jeg snekret på, så jeg legger denne snekringen til side.
Snekrer heller videre på en tekst som sikkert blir for lang og vanskelig om den noensinne blir ferdig. Foreløpig overskrift på teksten er: «Fornuften er en slitsom ting.» Litt med Darwin P. Erlandsens «Fornuften er en ensom ting» i bakhodet. Noe som jo er helt feil, men ikke helt. Fornuft og tankevirksomhet er en individuell sak, bør kunne deles, helst tåles, men også prøves. Fornuften er i alle fall en slitsom ting om man ønsker mer enn slagordpreget stempling. Ensom fornuft kan bli galskap, ensporethet, undertrykking og maktmisbruk; fatale feilvurderinger. Det er vel slikt Julie Wilhelmsens innlegg er opptatt av, slikt som ytringsfrihet kan handle om. At DN trykker motinnlegget er et godt tegn på at friheten virker. Vi bør sette pris på å kunne leve i et samfunn der det langt på vei er mulig.