familiært

Om familien

Vi vandrer i verden ut fra et ståsted, stedet  vi startet. Vandringene blir etter hvert til vår individuelle historie.  Historiene og vandringene er vevd og veves inn i historier som strekker seg langt tilbake, som vi kanskje vet litt om, som det kan være spennende å nøste nye tråder i. Som blir felles historier og historie.  De lange historiene kan dreie seg om geografi, om arbeid og profesjon, om klasse og sosioøkonomiske forhold.  Vandringene gir utgangspunkt for nye historier – gjennom nærfamilien og storfamilien, nye prosjekter og koblinger.

Mye av det vi gjør, det meste kanskje, av det som skjer i familiesammenheng, tenker jeg er privat. I det følgende legger jeg likevel ut og sier litt om slikt som i hovedsak alt er delt i  offentligheten. Som viser litt – også – om hvor vi hører til, kommer fra, har drevet og driver med, og med egne spor som utgangspunkt.

En i storfamilien, kusine Liv, er familiens slektsgransker på min farsside, har det dels som jobb. Vi har felles bestefar Anders og bestemor Brynhild Rina. Begge lærere. På hans side finner vi storbønder på Drammens- og Hurumkanten  med røtter flere hundreår tilbake til innflyttede embetsmenn fra dansketida. Blichfeldt som navn kommer fra Schleswig-Holstein. De kjente vi til. Hun har også funnet  småkårs  – og fattigfolk fra Hole i Buskerud på bestemorssida som ble arbeidere og håndtverkere i Oslo øst. De kjente vi ikke til og gir god bredde i rotsystemet. Lenken til hennes familieside er her:  http://lofsdal.net/. .

Til storfamilien i dag, regner jeg egne søsken, fettere, kusiner, svogere og svigerinner – også barnas.

I egen nærfamilie er min kone fra Bergen, med pikenavn Signe Camilla Flydal. Hennes spor og røtter er spennende nok, men skal ligge her. Vi har fire barn: Stine Camilla, Kathinka, Jon og Mathilde.  De har egne familier, og til sammen 12 barn, altså våre barnebarn, i alderen 2- 20 år nå i 2012.  Barna våre er født og oppvokst i Groruddalen som meg. De på Stovner og Ammerud. Nå bor familiene deres spredt: på Grefsen, i Åros, Råde og Osterøy. Vi bor fortsatt ved skogkanten i drabantbyen på Ammerud, Grorud bydel. Vi bor godt.

Musikk og annet faglig virke.
Jeg tenker at musikk på mange måter har vært og er et slags lim i familien vår, både nærfamilen og storfamilien. Vi traff hverandre i kor,  Signe og jeg: “Les apprentis chanteurs” ledet av Carl Høgseth i siste halvdel av 60-tallet på Blindern . Vi har sunget sammen i ulike kor siden, og vi gjør det fortsatt. Barna har vi hatt med på øvelser og turneer i alle år. “Hjernevasket” sier vi av og til. De synger og spiller i ulike korsammenhenger alle sammen. Sjøl trådte jeg barnesko i Grorud skoles guttemusikkorps, spilte etterhvert litt i band, i Gardemusikken, sang litt viser. Ved siden av korsang, spiller jeg nå litt i veterankorps, og tidvis i en liten klarinettkvartett på amatørt vis. .

Min farfar var en av tolv søsken på storgården Knive utenfor Drammen. De hadde visstnok eget kor. Den samme farfaren spilte fele og dirigerte kor på Søndre Sandøy  på Hvaler der han var lærer. Også min far dirigerte skolekor. På Grorud i årene etter krigen. Han spilte litt på mange instrumenter, spilte litt fele, cello eller bass i Lærorkesteret, strykekvartett med kolleger og naboer, akkompagnerte til julesammenkomster og St.Hans. Min mor, ætta fra håndtverkere, sjøfolk, bønder og handelsfolk på Haugalandet, var -og er sangglad, med en stødig sopran  som først og fremst har vært de nærmeste til glede. Hun har tilnærmet hele Landstads reviderte på repertoiret ved siden av Mads Bergs skolesangbok og Norges Melodier. Svigerfar og svigermor var også sangglade, med Alvestads songbok som felles møteplass. Svigermor, operetteelsker, sang i kor til hun var langt over 90 år – og var en av initiativtakerne til Oslo Pensjonistkor – nå Oslo seniorkor for rundt 25 år tilbake. Søster, svoger og deres barn har vært aktive i musikk- og songlag på Vestlandet.

Den mest profilerte musikeren blant etterkommere i storslekta er nok fetter Steinar. http://www.ofsdal.no. Et av barna våre, Jon, har musikk, og særlig kordireksjon som profesjon http://musikant.no/. Eldstedatter Stine har som musikkterapeut ved Rikshospitalet musikken som en vesentlig side av sitt fag. Som sin kusine. Musikk er også profesjon og fag.

Faglig har det vært og er mange med tilknytning til utdanningssystemet, både i den nære familien og i storfamilien. Her er barne- og ungdomsskolelærere, lærere i barnehage, videregående skole, forfatterskole, høgskole og universitet. Man har vært eller er innom språk og litteratur, musikk, realfag, samfunnsfag, sosialfag, alle slags nivåer. Signe er i ferd med å revidere lomme- og skoleordbok til og fra Spansk for Kunnskapsforlaget når dette skrives. Nest eldste datter, Kathinka er den i nærfamilien som nå er sterkest inne i utdanningsfeltet, som ungdomsskolerektor og lærebokforfatter. Lillesøster Mathilde bidrar til litt faglig bredde med kvalitetssikringsarbeid som rådgiver i Riksrevisjonen. Storfamilie og svigerbarn bidrar med kompetansebredde. Fetter Trond er bussjåfør med godt humør, svigersønner har, ved siden av musikalske og/eller litterære ferdigheter betydelig kompetanse innenfor snekring og tømring, IKT og data, journalistikk og matlaging. For å nevne noe.

Meninger, tro og tvil
Både i nærfamilien og storfamilien mener og tror vi mye forskjellig om mangt. Vi har nok den oppfatningen de fleste av oss at livssyn og politikk skal møtes, gjerne imøtegås og diskuteres – med gjensidig respekt. I nærfamilien har vi ulike etniske røtter og i tillegg et nærmest økumenisk mangfold av trosretninger. Kristendom med ulike protestantiske retninger samt katolisisme, ateisme og agnostisisme. Vi synger gjerne sammen ved ulike høytider og feiringer.

Sjøl er jeg kanskje en slags troende agnostiker om slikt er mulig. Som student og studentpolitiker i 68er – tida klarte jeg ikke å slutte meg til ideologier jeg oppfattet som autoritære, eller absolutte. Jeg klarer det vel fortsatt ikke.

Politikk handler nok både om makt og det muliges kunst, men slik jeg ser det også om mulighet for dialog og meningsbryting. I studietida var jeg aktiv i Unge Venstre og Studentvenstrelaget. Høyde under taket – og en konstruktiv diskusjonsklubb. Men kanskje med manglende forståelse av økonomiens betydning tenkte jeg etterhvert – og meldte meg ut i  1969.

Vi har vel, både min kone og jeg, tenkt at det hører med som  en slags samfunnsplikt å ta noen runder i meningsutveksling og organisasjonsansvar innimellom, en slags dugnadsinnsats i så måte. Slik har vi hatt runder med ansvar knyttet til barnas fritidsaktiviteter og skolegang. Vi deltok, og lærte mye  i EF – runden på begynnelsen av 70 tallet, og meldte oss inn det nye SV. Her har vi opp gjennom åra deltatt litt, først og fremst i lokalt styre, litt som medlemmer i ulike utvalg (driftsstyrer, sosialutvalg, kulturutvalg, bydelsutvalg osv.). Vi regner oss slett  ikke som politikere, men som såpass politisk interessert at vi, selv med gode porsjoner tvisyn, bør bidra om enn beskjedent, i arbeidet for å ivareta og utvikle perspektiver og mulighetsbetingelser for bra samfunn nasjonalt og internasjonalt. I dagens partipolitiske flora mener vi fortsatt at det er SV som best ivaretar slike perspektiver.

Slike perspektiver kan dreier seg om en sterk stat, rom for marked, individualitet og blikk for bærekraftig utvikling. Høyt på dagsorden står arbeid for å ivareta det globale miljøet vi alle er avhengige av. Det dreier seg også om å utvikle og ivareta  et robust system for offentlig fordeling av verdiskaping bl.a. gjennom progressiv skatt. Et system som sørger for at økonomiske ulikheter ikke blir for store.  Det dreier seg om et offentlig system for sikring av alles rett og mulighet til arbeid, utdanning, helse, og bolig. Til grunnleggende infrastruktur av rimelig kvalitet som ivaretar utviklingsmuligheter. Rettssikkerhet for alle. Om ytrings- og trosfrihet. For å sikre slike rettigheter forutsettes en demokratisk og liberal rettsstat. Det forutsettes også en sterk fagbevegelse og system for likeverdige forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Ikke minst betyr det kanskje at vi hele tiden kan holde åpen en diskusjon om hva som er “god kvalitet” på ulike områder, diskusjoner om hvordan de erfaringene vi gjør oss i stort og smått kan og bør forstås, hvordan kvalitet kan vedlikeholdes og utvikles

Det ferskeste engasjementet for egen del er knyttet til Besteforeldrenes klimaaksjon, der jeg sitter i et lokalt interimsstyre.                        

facebooktwitterby feather

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


× ni = 63