Bestefar prøver å følge med så godt han kan. Kikker vekselvis ut av vinduet og inn i PC-skjermen. Mot skauen utafor vinduet, der lauvet gulner og faller av trærne. Trosten samler seg og ribber rognetrærne for røde bær før den migrerer til sørlige strøk.
Kikker inn i skjermen, der en meny over det bestefar liker å klikke på straks er klar for oppdatering av siste nytt. Oppdateringer fra verdensveven sortert av Google, Facebook, Twitter og e-post.
Han lar seg oppdatere om værvarslet, oljeprisen, Lundestad og Tutta, hvitevarer og valgresultater. Om migranter fra sørlige strøk, jagerfly, varmere klima og ny motorvei, økonomisk sammenbrudd, bursdagsvarsler, invitasjoner og hilsener, vitsevideoer og spydigheter, helsekost, bilder av turer og måltider, blomster og søte klisjéer fra gamle, nye og ukjente venner. Om påståtte forskjeller mellom de to store partiene. Han klikker ved noe som fanger oppmerksomheten, som han tror han kanskje «liker.» Kanskje deler han med andre.
Når bestefar speider, klikker, liker eller deler, bidrar han nok til å tegne mønstre, bilder av seg sjøl. Klikk som samles opp i databanker, sorteres til mønstre gjennom programvare og algoritmer. Som kommer tilbake til PC-skjermen som menyer, reklamer og kontakter tilpassa det bestefar er vant til. Blir mer forutsigbar.
Varsler om oppdatering av programvare kommer stadig. Så koblingene kan bli enda kjappere og flere. Oppdatering av språk og logikk som styrer bruken av PC-en på pulten til bestefar. Som griper fatt i noe han alt er litt hekta på, får små kick av. Han kjenner på at programspråket han stadig må oppdatere, surrer ham fastere inn i et globalt markedsspråk der nesten alt gjøres til varer, omsetning og avkastning. At han skal vennes til et sug etter det nyeste, billigste. Mest populære. Alltid vokse, få og ha mer. Gjøre seg sjøl markedslik og markedslikt. Avhengig, hekta på sjølforståelse i en bestemt logikk.
Noe er man jo avhengig av, om liv skal være laga. Bestefar pleier gjerne sine daglige gleder, men vil helst ha en viss oversikt over avhengighet. Avhengige er vi av værets vekslinger, av forutsetninger for rognebær og markens grøde. Muligheter til at liv kan gå rundt, til at folk og trost kan være i god balanse der de er. Bestefar vil gjerne være oppdatert om slikt. Da må kanskje forståelsen av logikken i systemene vi er del av også oppdateres.
Publiser på baksida Klassekampen 22.10.15