Inlegget som følger, ble lagt ut på Dagsavisens «Nye Meninger» forleden. I utgangspunktet fordi jeg satt og bladde i dagens VG på forværelset til «Hjelp 24» mens jeg ventet på å levere trygghetsalarmen min mor har brukt i noen år. VG sitt oppslag var tynt hva angikk åpen dokumentasjon eller politisk analyse, men med ganske rå personfokusering. Flere andre aviser kjørte tilsvarende løp, og det ser ut til å fortsette. Løp som kanskje begynner å bevege seg i den lavmålsretningen man kan finne i amerikansk valgkamp, som jeg følger litt i disse dager. Dit vil vi vel ikke? http://www.nytimes.com/2012/10/24/us/politics/strident-anti-obama-messages-flood-key-states.html?smid=tw-share&_r=0  

Internasjonal og nasjonal eksemplifsering av rå mediebruk og politisk propaganda som gjerne spiller på fordommer støttet av vridd eller falsk dokumentasjon. Som gjerne har en politisk undertekst, som ikke kommer åpent fram. I dette tilfellet ser det ut som underminering av felleskap, fremming av markedsmakt. Som nok forutsetter at det er kompisene fra «Gutteklubben Grei» og finanseliten som bør bekle styrevervene – ikke representanter som i prinsippet er folkevalgte.

Jeg opplevde oppslaget som i ganske skarp kontrast til Klassekampens åpne dokumentasjon samme dag (og seinere oppfølging), og burde vel gjort en henvisning. I sammenhengen er det også interessant å se på den plass markedet gir eiendomsspekulanter (jfr Entra) til økonomistyring og rå profitt (enten det gjelder boliger eller prisene vi betaler for varer og tjenester). Jfr kronikk av Bernt Sofus Tranøy i Klassekampen 27.10. «Grådige flaskehalser. Markedsmakt handler om å kontrollere andres adgang til noe de trenger.»

Politisk styrt mediejakt? Giske, partibok og styreoppnevning.

Det synes saklig sett ikke å være noe problem med for lite markedsstyring i statsselskaper. Heller ikke med bruk av partibok ved oppnevnelser til styrer i selskapene.

Valgkampen er i gang. I første runde med mediejakt på enkeltpersoner. Giske denne gangen, som skulle ha utnevnt politiske kompiser til styreverv. VG fører som vanlig an, i dagens avis med en karikaturtegning som mest minner om amerikansk valgkamp når den går helt av sporet. Men: Arne Strand var også med på laget i Dagsavisen i går. FrP (Harald Nesvik) peker på farlig tendens hos Giske i bruk av partibok ved utnevning av styreverv.

Det hele ser ut som planlagt villedning. Det finnes 53 statlige selskaper. I de 10 største og viktigste selskapene finnes 61 styrmedlemer. Blant disse har 12, eller under 20% politisk bakgrunn. Blant disse 12 er 1/3 – som har Arbeiderpartibakgrunn. Like mange har Høyre – 1/3 av de 20%.

Det er to av disse 12 styremedlemmene med politisk bakgrunn som kan ha særlig innflytelse – fordi de også er styreformenn. Ingen av dem representerer Arbeiderpartiet.

I den saken som rullet det hele igang, Entra – saken, skulle Giske ha jobbet for å få kompis Olsø til direktør. Dernest skulle han ha foreslått fylkesordfører Sandvik til Telenor-styret. Pussig da, at de styremedlemmene som Giske hadde utnevnt stemte mot Olsø. Eller at Sandvik ikke ble valgt….

Det synes altså ikke saklig sett å være noe problem med for lite markedsstyring i statsselskapene. Heller ikke med overivrig bruk av partibok ved oppnevnelser. Problemet er vel heller at Giske i et par runder har forsøkt å være tydelig som eier. Som da han ikke ønsket å selge TV2 ut av landet. Kanskje i tråd med rødgrønt program om ikke å slippe markedskreftene helt løs? Klart han må tas.

Han er ikke helt pålitelig sett fra høyre fløy. Passer ikke helt inn i markedsliberalernes underforståtte verdi og mål om å gjøre all felleskapseiendom om til butikk. Slå kloa i fellesverdiene for kjøp, salg og fortjeneste på internasjonale markeder. Trist at en praktisk talt samlet presse ser ut til kritikkløst å delta i politisk markedsstyrt personjakt. Men de er vel bare en del av det samme markedet.