Som tidligere meddelt, og enkelte kanskje har fått med seg, har jeg, som prøvende bestefar- og pensjonistblogger samlet tekster i bok. Med det er kanskje nye steg ut i nettskog, vervdensvev og offentlig ordskifte tatt.

Lenker til forlagets nettsider behørig lagt ut på Facebookprofil og Twitter. Ikke nok med det. I samråd med forlag har jeg også opprettet en egen åpen side på Facebook. Kalt «Skråblikk.» Litt fordi «Skråblikk fra et pensjonistvindu» var undertittel på boka «Mens det ennå er tid?» Litt fordi det er et forsøk på å koble blogg- og altså FB-nettside.

Facebook, dette «sosiale» medium, er en rimelig ny erfaring for bestefar. Jeg hadde igrunnen tenkt at dette skulle jeg holde meg unna. (Har nevnt på det før også, i blogg og bok.)  Så ble jeg høflig, og litt bestemt, anmodet om å få meg en fjesbokprofil, slik at jeg kunne henge på informasjondeling i en arbeidsgruppe. Vesentlig unge klimaengasjerte entusiaster med solid kompetanse på sosiale medier. Nok en spesiell «klikk-kompetanse.»

Plutselig var jeg innafor. Med fjesprofil. Med intensjon om at profilen og venneomfang skulle holdes lavt. Kanskje begrenses til neste generasjon i egen familie som jo er godt kyndige. Ikke skulle bestefar be noen klikke for «likes» eller å bli «venner» via PC. Tidligere erfaring hadde vist at slikt kunne løpe aldeles løpsk. http://jonfrode.no/venner/ Men – om enkelte kjente skulle dukke opp og be om «vennskap» kunne jeg vel overveie det? Jeg inviterte familiens yngre generasjon som venner i første omgang, fornøyd med det.

På operabesøk med barnebarn, fortalte jeg i pausen om min nye profilering og også at jeg ikke tenkte invitere venner, men kanske «confirm» om noen skulle spørre. Barnebarn Mira så på meg: «Så du har ikke tenkt å komme til noen, men vil at andre skal komme til deg?» En klok kommentar og vanskelig tanke, som jeg delte på «tidslinja» mi – og deretter likevel inviterte inn noen jeg godt kunne tenke meg å ha litt kontakt med.

Var fornøyd med det, og hadde tenkt å la egne invitasjoner hvile, overveie forespørsler videre. Det ballet litt på seg likevel. Ikke minst fordi begrepet «grupper» dukket opp. Her var grupper med «folk som hadde vokst opp på gamle Grorud» og som hadde gått på Grorud skole. Gamle ansikter dukket opp på nye måter. Moro! Ble vel egentlig litt hekta. Tenkte også at det kunne være vel så bra faktisk å treffes ansikt til ansikt (face to face) og ikke bare på bok. Fjesbok. En gammel venninde tente på en tanke om å invitere (via FB) til månedlig uformelt treff på bygdas nye lille kafé, «Steinbra». Tre treff har så langt funnet sted, trivelig og interessant. Mye å skravle om. Sist torsdag dukket barnevakta mi fra før jeg begynte på skolen opp! Stas.

Etter at boka forelå, kom altså spørsmålet om en FB-nettside opp koblet til blogg og bok. Den lot vente litt på seg fordi det kladdet seg til teknisk med tilgang til bloggen en stund. Ruben hjalp og forlaget hjalp og plutselig var vi igang. Bestefar lærte at «FB-profil» og «FB-side» er to forskjellige ting og bør sorteres. FB-profilen blir kanskje blir litt mer avgrensa personlig og bare for venner. Tanken videre var at FB-sida lenkes til tekster som dukker opp på bloggen med ujevne mellomrom. Også til lenker som særlig er knytta til samfunnstemaer som også tas opp i boka: Klima, utdanning, kultur, økonomi, helse. Som skal være åpen for alle.

For ikke å gå surr sjøl har jeg endra bilde på profilen, og lagt bildet med det «skrå blikket» til FB-sida «Skråblikk.» Så må jeg visst også ut å invitere folk til å «like» den nye sida. Det får stå sin prøve. Om teknikken funker skal denne bloggteksten bli lenket opp til sida. Velkommen!