Det er lørdag. Helg. Det er minus femten her opp i skogen. Utenfrablikk inne fra varmt arbeidsrom. Bestefar venter.
Et ugreit kne siden i går kveld gjør foreløpig dagen litt mindre mobil en ventet. Litt urolig for hva det nå kan være denne gangen. Ingen påviselig ytre årsak, kjennes som en slags muskelforstrekking, kanskje noe med noen sener. Som holder ting sammen. Slitasje. Skulle stilt opp et sted, vært til stede. Føler at han lar noen i stikken her han sitter med strakt bein foran PC-en, beveger seg forsiktig innimellom. Unnskyldning, samvittighet, sosial slitasje.
Fyller valnøtter på en grønn porselensboks han vant på sykehjemmets åresalg på tirsdag. Med mor og hørte Lars Klevstrand og datter foredra viser. «Kjerringkjeft» om gubben som sitter og tenker store tanker mens kjerringa hogger nødvendig ved, og en kubbe til på skire trass.. Slitesterke viser av Prøysen og Taube. Fint og rart å sitte mellom to gamle damer. Den ene 93, den andre 100 – begge hørte og gledet seg over visene. Begge sang forsiktig med, sang reint, husket tekstene. Slitesterke.
Bestefar venter på en telefon etter å ha fått og tatt en telefon. Lagt igjen melding på mobilsvar. Forsøk på å komme i takt og kontakt med en forventning som kanskje kom litt skjevt ut. Også det knyttet til forventning om å være til stede. Ikke unnskylde, men gjøre.
Bestefar venter, leser mens han venter. Liker det. Skriver, noterer litt innimellom. En mulig artikkel har leveringsfrist om snaue fjorten dager. Den vil seg ikke helt. Slites mellom gamle spor og ønsker om fortsatt å kunne tråkke nye. Skifte form.
Tenker ofte at det kanskje var det jeg ble best til, å lese, skrive litt. Kanskje mer utilstrekkelig når det gjelder å handle, gjøre. Være til stede, nå fram. Sitte i kroken og tenke «store tanker» mens andre gjør…. Selv om det kjennes som om jeg fortsatt prøver strekke meg også. Kanskje forstrekker meg en smule innimellom også, både tekstlig, sosialt og muskulært i forsøk på handling.
Lørdagens lesninger begynte med Aftenposten og Bjørn Vassnes. Om borforklaringskultur. Et forsøk på annerledes kulturdebatt. Om hvordan vi fortsetter som før, sitter på toppen av kransekaka mens verden går av hengslene. Når det gjelder klimautvikling, migrasjon, fordeling. Vi hadde en kultur preget av nøysomhet, likhet, ansvar og tillit. Måtte stole på hverandre.
Vi er i ferd med å få en kultur preget av korrupsjon og grådighet. Drives inn i en kultur preget av dårlige unnskyldninger for sviktende handling, etikk og ansvar. Der vi later som vi gir. Foregir å stille opp. En rask utvikling som ikke er drevet av innvandring, men av olje… Lesning som pirket borti morgenens egne ulike slitasjer og unnskyldninger.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-bortforklaringsprosjekt-7094191.html
Det neste jeg tar for meg er Klassekampens bokmagasin. Leser Tom Egil Hvervens velskrevne lesning av en Derrida – biografi av Benoît Peeters (se også: (http://www.guardian.co.uk/books/2012/nov/14/derrida-biography-benoit-peeters-review) Tok fram et gammelt, vellest eksemplar av Derridas «Marxs´s spøkelser» fra 1996, ikke lest siden.
Fant overskriften til denne teksten som skrives mens jeg venter, i Derridas kapittel 3. «Slitasjer» En flengende kritikk av nyliberalismen og kapitalismens retorikk og praksis – som er i ferd med å slite jorda vår ned. I godt kompaniskap med liberal- og sosialdemokratisk inkompetent kapitalismeetterlikning.
Uten å være marxist eller dogmatiker, vil han bruke noe av den marxistiske ånd og arv til å tenke kritisk, stille spørsmål på nytt. Noe av hans 10 – punkts oppramsing av markedsliberalismens landeplager, snakker nokså direkte til dagens første lesning om det norske bortforklaringsprosjektet. Fra pkt 4, oppsummeringen: «Hvordan tjene sine egne interesser på verdensmarkedet alt mens man foregir å beskytte de sosiale fordeler man selv har «oppnådd» osv.?» (s.104).
Blar rundt i boka med kommentarer og understrekinger. Derrida skriver om østblokkens sammenbrudd og den jublende herskediskursens triumferende fase. (s75). I margen har jeg skrevet «jfr økonomen i Boston!» Et minne som mange år seinere ble til bakside i Klassekampen: http://jonfrode.no/okonomisk-forvarsel/ . Et apropos til markedsliberalismens sammenbrudd i disse dager som vi på venstresiden står nokså valhendte overfor. I en tid der klimasammenbruddet ikke bare er varslet, men sannsynlig slik man turer fram.
Min kommentar til Derridas nyskapte begrep «différance», i norskversjonen «differering,» egentlig fotnoteforklart uoversettelig. Knyttet både til «forskjell» og «utsettelse,» med utgangspunkt i det latinske verbet «differre» – å atskille. Derrida sier selv (s.54): «Ingen differering uten annethet, ingen annethet uten eneståenhet, ingen eneståenhet uten her og nå.» Kommentaren min viser til systemteoretikeren og matematikeren Spencer-Brown og hans grunnleggende begrep «distinksjon» Formlogikk med implikasjoner for å forstå hvordan noe blir til (her og nå) for sammenheng og kontekst som nødvendigvis oppstår samtidig med den imperative distinksjonen. «Draw a distinction!» http://en.wikipedia.org/wiki/Laws_of_Form
Det synes på tide å vikle seg ut av lesningen mot de store abstraksjoner, «tenke store tanker» og over i konkret handling. Ovn satt på til lørdagspizza. Uten mat og drikke kan slitasjen bli ugrei for noen hver. Her og nå. Så får vi forsøke vedlikehold og bøting på andre slitasjer så høvelig vi kan etterhvert.