Ny formiddag ved Nationalteateret med utdeling av brosjyrer for «Klimavalg 2013» i strålende sol.
Observasjonene og samtalene rundt de to svaiende bannerne og det gamle campingbordet gir litt annerledes inntrykk enn sveip over aviskommentarer og TV-dueller.
Klar observasjon: Menn i mørk eller lys ensfarget dress med slips tar ikke imot noe som helst. Reagerer ikke med en mine på forsøk på vennlig henvendelse, ser oss vel egentlig ikke i det hele tatt.
Vi begynner å få blikk for dem som lar øynene dvele et øyeblikk ved bannerne som forkynner at barn og barnebarns klima er vår ansvar. Oppfordrer til å la klimaspørsmålet bli et viktig tema når valg skal treffes. Forbipasserende som undres litt: Hva er dette for et parti? Som gjerne vil prate, diskutere litt når de skjønner at vi ikke representerer et bestemt parti.
Hvem er det som stopper opp litt? Først og fremst de yngste, kanskje i ferd med å stemme for første gang. Dernest de eldre, vi som kanskje ikke har så veldig mange stortingsvalg igjen. Noen vinkler diskusjonen inn fra særinteresser, landbruk og selvberging, ingeniør- og energiteknikk, transport i spagaten mellom privatbil og kollektiv tilrettelegging. Morsomst, kanskje når det «sosiologiske blikket» tar helt feil, og den glossy stylede ungdommen med platåsko er svært så interessert i å diskutere miljø…
Temaer som går igjen, og som de fleste av oss har problemer med å sette ord på, er knyttet til byråkrati og økonomi. Irritasjon over skjemavelde og byråkrati i sjukehus, energitiltak og utdanning, ja på nesten alle områder. Irritasjon over at hva noen betrakter som at «alminnelig sunn fornuft» forsvinner fordi alt skal dreie seg om penger og økonomi. Det er bestefars forsøksvis valg-tema i dag.

Et eksempel som knytter sammen byråkrati og økonomi finnes i dagens avislesing:
Forskningssjef ved Fafo, Anne Britt Djuve, setter i dagens kronikk i Klassekampen, fingeren på noe av det som trolig gjør byråkratiet så trøblete for mange. Koblingen økonomi/byråkrati. Som hindrer god oppgaveløsning: Hun spør om kompetansen ved NAV, knyttet til arbeidsmarkedstiltak utnyttes bra nok.
Det tror hun ikke. Bl.a. fordi departementet i sitt årlige tildelingsbrev «spesifiserer både en samlet sum til arbeidsmarkedstiltak, og hvor mange slike som skal produseres. For at regnestykket skal gå opp styres NAV dermed i retning av mange korte og billige tiltak.» Det er en styringslogikk som ofte virker dårlig. Både til brukernes og saksbehandlernes fortvilelse.
NAV er ikke de eneste som er utsatt for slike «mål- og resultat» – tildelingsbrev med påfølgende kontroll- og rapporteringsbyråkrati. Den samme styringslogikken er tredd ned over helsevesen og utdanningssystem. Arbeidsledige, rusavhenginge, pasienter, elever og foreldre ser bare at oppgaver burde vært løst mer smidig og bedre. Det er ikke så lett å se styringslogikken som underkjenner fagkompetansen hos lærere og helsearbeidere, hindrer dem i å ta den i bruk. De ser ikke at dette er en styringslogikk som Høyre og Arbeiderpartiet har stått sammen om siden midt på 80 -tallet. Det vil de ikke snakke om. Kanskje fordi den er tett knyttet opp mot EU – byråkratiets vare- avkastnings- og konkurransefokus.
Det er ikke tilrettelegging av offentlig forvaltning og byråkrati vi er tjent med i det lange løp.

Opplevelsen av tungrodd byråkrati og skjemavelde klistres lettest til de som for øyeblikket «styrer og steller» De rødgrønne. Høyre slipper å ta sin del av et ansvar de åpenbart har. ( Uetterettig bruk av statistikk fra TV2 s Odvar Stenstrøm fordummer debatten. Hvor lenge skal den fyren få ture fram? http://www.journalisten.no/node/40493)

Utviklingen åpner et berettiget rom for kritikk som uberettiget tas i bruk av høyresida. Regjeringsskifte vil neppe endre en tøddel på den markedsbyråkratiske styringslogikken.
Misnøyen over dårlig-virkende byråkrati fanges særlig opp av FrP. Som heller ikke flagger EU- standpunkt sterkt. Kanskje misliker de EU-byråkratiet, selv om individuelt vare- avkastning- og konkurransefokus også representerer FrPs kjerneverdier. FrP vil bygge ned byråkratiet. Ikke ansette nye byåkrater/saksbehandlere når de gamle faller for aldersgrensen, slik jeg har forstått Tybring-Gjedde.
De risikerer å hive rettighetsforvaltning og tilnærmet like muligheter for alle ut med badevannet.
Mitt «ja takk» – til byråkrati, er knyttet opp mot den solide tradisjonen for samfunnsinstitusjoner rundt offentlig forvaltning av rettigheter vi har skapt i Norge gjennom flere generasjoner. Vi har lett for å glemme alt som tross alt funker bra, når vi også irriteres.
Samfunnsinstitusjonene våre har i utgangspunktet vært trauste, inngitt tillit. Det dreier seg om helse, utdanning og rettsvesen, om kommunikasjon, om likestilling og avtaler i arbeidslivet.
Som har vært en felles forsikring mot de verste utslagene av markedets vilkårlighet og råskap. Men som samtidig har gitt rikelig rom for fungerende markedsområder. Slik kan institusjonene bare fungere om de ikke selv løses opp og bygges ned til fordel for markedets privatiserte kjøp- salg og konkurranslogikk. For å tjene den sterkestes rett, snarere enn å ha som utgangspunkt at «alle skal med.»
Det burde være et særlig tankekors for FrP at de ønsker bygge ned byråkratiet, og dermed i praksis vil kunne ramme samfunnsinstitusjoner. Tankekorset knytter jeg også til integreringsdebatten.
Enn så lenge har vi, tuftet på vår lange historie med god rettighetsforvaltning, i stor grad tillit til disse institusjonene. De fleste av oss respekterer dem, overholder trafikkreglene, unnlater å snyte på skatten, innordner oss felles rammer for produktivt arbeid, fordeling av verdiskaping. Vi tar det for gitt at man ikke sniker eller gjennom korrupsjon kan betale seg ut av fellesskapet. (Muligens med noen unntak, gjett hvem jeg tenker på..)
Folk som kommer hit fra andre samfunn, har ikke alltid den samme erfaringen med kultur for pålitelig offentlig forvaltning. Erfaring for at samfunnets felles institusjoner i hovedsak er til å stole på. At de ikke er korrupte. At man faktisk regner med at regler og rammer følges og respekteres. En del trår ganske sikkert feil i usikkerhet og forvirring. I mangel på økonomiske ressurser, muligheter for jobb. Det kan skape motsetninger, ukultur. Krever både tydelige og rimelig stabile byråkratiske systemer som skal behandler all rimelig likt, likeverdig og rettferdig. Solide institusjoner – som der er mulig å veilede i forhold til, bygge opp respekt for. En respekt for nødvendige felles rammer også for å sikre integrasjon og mangfold.
Det er denne soliditeten knyttet til rettigheter for alle, FrP risikerer å svekke. Med sin byråkratinedbygging, svekking av arbeidstakerretter, privatisering av helse og utdanning, motstand mot alt de tror hindrer personlig nytelse – fra skatt, til fartsgrenser og skjenkeregler. Innvandringen vil fortsette. Det er en integrert del av EU-systemet. I generasjonene framover vil vi trolig få sterk vekst i ulike typer klimaflyktninger som resultat av en global utvikling FrP minst av alle ønsker å forholde seg til. Vi vil trenge sterke samfunnsinstitusjoner og et godt byråkrati for å møte også disse utfordringene.